Til dom er jeg kommet (Johannes 9,39-41)

Siste søndag i kirkeåret kalles «domssøndag», eller også «Kristi kongedag». Bibeltekstene på denne dagen handler ofte om den evige dommen, når Jesus skal skille menneskene for evigheten, i de frelste og de fortapte. Bibeltekstene er gjerne hentet fra en av de mange liknelser Jesus fortalte om denne alvorlige sannheten om den evige dom.

Samtidig finner vi for domssøndagen en bibeltekst som snakker om en dom som Jesus skal felle her i tiden. I Johannes 9 møter vi en blind mann som har blitt seende. Han har fått synet igjen. Mens mannen og Jesus samtaler, dukker også noen fariseere opp. De forstår raskt at det er dem Jesus har i tankene når han taler om noen som er skyldige til dommen. Vi leser fra Johannes 9,39-41:

«Jesus sa: Til dom er jeg kommet til denne verden, for at de som ikke ser skal se, og de som ser skal bli blinde. Noen av fariseerne som var der sammen med ham, hørte dette, og de sa til ham: Vi er kanskje også blinde? Jesus sa til dem: Var dere blinde, da hadde dere ikke synd. Men nå sier dere: Vi ser! Derfor er dere fremdeles skyldige.»

Dom eller ikke dom?
Jesus starter med å si at han er kommet til verden for å dømme den. Dette utsagnet kan virke som å stå i motsetning til det han sier i Johannes 3,17: «For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden». Så – er Jesus kommet til dom eller ikke?

Å dømme betyr å skille noe, det som er rett fra det som er galt. Jesus ble sendt fra himmelen til jorden for å sette et skille mellom de som kjenner Gud og de som ikke gjør det, mellom de som tror på hans frelse, og de som forkaster hans frelsesgjerning. Jesus kom for å få flere over på Guds side, de som kommer til å dømmes fri i den endelige dommen. I flere bibeltekster snakker Jesus selv om at han er kommet for å sette skille. (Matteus 10,35; 25,32).
På den andre siden; når Jesus frelser, så betyr det at han skiller ut et eget folk for Gud. «De utvalgte», «de hellige» er uttrykk som brukes på de som er skilt ut for Guds rike. Altså – når Jesus dømmer, så frelser han.

Og samtidig – å dømme er å avsi dom over synden. Jesus dømmer synden, ikke synderen. «Til dom er jeg kommet» innebærer at Jesus dømmer synden. Når han samtidig sier at «Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden», så vil han si at han ikke dømmer men frelser synderen. Jesus kom for å fjerne, ta bort synden. Han dømmer synden som død, at den ikke eksisterer mer for Guds øyner.

Dommen – her i tiden og i framtiden
Ordene fra Johannes 9,39-41 snakker om en dom som skjer i tiden, her og nå. Guds dom er nærværende. Derfor kan Jesus si at «til dom er jeg kommet.» Gud dømmer ved sitt eget ord, det som er levende og virksomt. «For Guds Ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger gjennom helt til det kløver sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og råd.» (Hebr.br.4,12).

Det er ikke bare Jesus som dømmer. Det gjør også alle mennesker. Vi tar alle valg hvordan vi vil forholde oss til Jesus og den kristne tro. Den dom jeg her i tiden feller over Jesu person og gjerning, den avgjør hvordan Gud vil dømme meg på dommens dag. Den som forkaster ham her i tiden, den som avviser at Guds Ord dømmer synden, det menneske vil en gang bli forkastet på den ytterste dommens dag.

Flere av bibeltekstene for domssøndagen snakker altså om den endelige dommen, om hva som skjer når Jesus kommer igjen. I den andre trosartikkel (den apostoliske trosartikkel) bekjenner vi at vi tror på ham som «sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd, skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde.» På den ytterste dag, i den endelige dommen skal Jesus enten støte meg fra seg, eller han vil dra meg til seg. Jeg vil enten bli forkastet og gå fortapt, eller bli frelst og frikjent.

Seende eller blind?
Den dommen Jesus taler om til den blindfødte og til fariseerne skal føre til «at de som ikke ser skal se, og de som ser skal bli blinde.» Den som ikke ser at Jesu frelsesverk er veien til samfunn med Gud og en evighet i Himmelen, denne omtales som åndelig blind. Mens den som ser at Jesus Kristus er sin eneste frelsesgrunn, denne blir av Jesus erklært å være seende.

Den blindfødte vi møter i Johannes kap.9, som nå var blitt seende, samt fariseerne, representerte de som her omtales som blinde og seende. Den blindfødte kunne ikke se, men ble fysisk og åndelig seende fordi Jesus rørte ved ham. Fariseerne derimot trodde de var åndelig seende, men levde i et selvbedrag. Jesus så til hjertene deres, og han kunne se at der rådde mørke og blindhet.

Lys til åndelig blinde
Hele kapittel 9 hos Johannes handler om den blindfødte mannen som Jesus gav synet tilbake. Kapitlet forteller også om hvilke reaksjoner denne helbredelsen skapte hos fariseerne, mannens foreldre samt naboene. Johannes gjengir ganske detaljert de ulike samtalene mannen hadde med fariseerne og andre.

En ting er selve helbredelsesunderet, at mannen gikk fra en mørk tilværelse til å se dagslyset. Jesu hensikt med underet var primært å vise en dypere åndelig sannhet; at verdens frelser kan gi åndelig syn og lys til de som er åndelige blinde. Fortellingen formidler også alvoret at de som ser, tror de ser, kan ende opp som åndelige blinde. Alt handler om hvilket forhold vi velger å ha til Jesus. Den dypest falne synder, blind for Guds nåde, kan oppleve Guds lys når han vender om fra syndens vei til frelsen i Jesus. Og, den som tror han kan være åndelig seende uten å være avhengig av Guds nåde, han bedrar seg selv og ender opp i et åndelig mørke.

Jesus kommer med syndstilgivelse, lys fra Gud og nytt liv. Han kommer med et lyst og levende håp for livet nå og framtiden. Når vi kommer til tro på Jesus får vi se at fortidens synder er oppgjort, livet nå har fått mål og mening, og vi har en lys og evig framtid i himmelen.

Øyeåpner
Fariseerne som var til stede under samtalen utfordrer Jesus på om han mener de også er åndelige blinde. «Vi er kanskje også blinde? Jesus sa til dem: Var dere blinde, da hadde dere ikke synd. Men nå sier dere: Vi ser! Derfor er dere fremdeles skyldige.»

Bibelteksten fra Johannes 9,39-41, som brukes på domssøndagen, har ikke bare til hensikt å fortelle en historie fra Jesu liv. Den bør også få oss til å spørre oss om vi bedrar oss selv, om vi som tror vi er seende i virkeligheten er åndelige blinde. Å gjennomføre en åndelig selvransakelse fra tid til annen, vil alle ha godt av.

Samtidig bærer bibelteksten også med seg et håp for framtiden. Jesus kan også i dag føre mennesker fra mørke til lys, fra åndelig blindhet til å se evangeliet om Jesu frelse. Jesus vil være vår «øyeåpner». Den som innrømmer sin egen blindhet, vil Jesus hjelpe til å se. Som en «øyeåpner» vil Jesus la oss se og møte Gud.

BS 2246

Spørsmål til selvrefleksjon og samtale:

• Hva mener Jesus når han sier at han er «kommet til dom»?
• Jesus er kommet for å sette skille. (Les Matteus 10,35; 25.32). Hvordan kan vi oppleve et slikt skille i våre dager?
• Hvordan kan uttrykket fra trosbekjennelsen: «skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde» også være gode nyheter, noe vi skal lengte etter?
• Jesus som verdens frelser kan gi åndelig syn og lys til de som er åndelig blinde. Hva har du fått se etter at du kom til tro på «øyeåpneren» Jesus?

Svein Anton Hansen, Johannes 9,39-41, Domssøndag, publ. 16.nov.- 22