En annerledes konge (Matteus 21,1-11)
Pixabay/CCL

En annerledes konge (Matteus 21,1-11)

Jesus var og er en annerledes konge. Han kommer ridende på et esel, nettopp for å markere at han er ydmyk og ikke har krigerske hensikter. Kongenes konge rir ikke inn i Jerusalem, heller ikke inn i vår historie for å krige og seire på mennesker vis, men for å vinne seier gjennom å lide og dø på et kors. Ja, i sannhet var og er Jesus annerledeskongen, advent lar oss vente på konge uten like i verdenshistorien.
Svein Anton Hansen, Matteus 21,1-11, 1.søndag i advent, publ. 27.nov.-19

Vi har tre store kristne høytider som vi hvert år markerer; jul, påske og pinse. Tiden før jul kaller vi advent. Denne førjulstiden markerer forberedelse til høytiden. Selve navnet «advent» kommer fra det latinske uttrykket «adventus Redemptoris» eller «adventus Domini» som oversettes med «frelserens ankomst» eller «Herrens ankomst». I det nye testamentet møter vi noen juletekster, de som forteller oss om Jesu fødsel. Men, egne adventstekster som snakker om forberedelse til denne høytiden, de finnes ikke spesifikt. Derfor brukes faktisk en bibeltekst fra palmesøndag ved inngangen til adventstiden. Fortellingen om Jesu inntog i Jerusalem på palmesøndag inneholder en hyllest til frelseren Jesus som kommer i Herrens navn. Denne teksten møter oss hos alle fire evangelistene, blant annet i Matteus 21,1-11:

«Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler av sted og sa til dem: Gå inn i landsbyen like foran dere. Der skal dere straks finne en eselhoppe som står bundet, og en fole sammen med den. Løs dem og lei dem hit til meg. Hvis noen sier noe til dere, skal dere svare: Herren har bruk for dem! Da skal han straks sende dem. Men dette skjedde for at det skulle bli oppfylt som var sagt ved profeten: Si til Sions datter: Se, din konge kommer til deg, ydmyk, ridende på et esel – på trelldyrets fole. Disiplene gikk da av sted og gjorde som Jesus hadde pålagt dem. De hentet eselet og folen, og la kappene sine på dem, og han satte seg på dem. Mange i den store folkemengden bredte kappene sine ut på veien, andre hogg greiner av trærne og strødde på veien. Folkemengden som gikk foran og de som fulgte etter, ropte og sa: Hosianna, Davids sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste! 10 Og da han dro inn i Jerusalem, kom hele byen i bevegelse, og de spurte: Hvem er dette? 11 Og folket svarte: Dette er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.»

På et esel inn i byen
Med inntoget i Jerusalem starter et nytt hovedavsnitt hos evangelisten Matteus. Før dette kan vi lese ulike liknelser, helbredelseshistorier, samt samtaler Jesus hadde med sine disipler, men også med fariseere og de skriftlærde. Fra og med inntoget i Jerusalem rettes blikket fram mot lidelse, kors og til slutt oppstandelse fra de døde. Den konkrete hendelsen med Jesus, eselet og folkemengden som ropte «Hosianna!», må ha gjort stort inntrykk på disiplene. Derfor skriver både Matteus, Markus (11,1-10), Lukas (19,28-40) og Johannes (12,12-19) om denne episoden.

Jesus og disiplene ankommer stedet Betfage ved Oljeberget. Betfage markerer yttergrensen for Jerusalem. Oljeberget er en høyde utenfor byen og som gir god utsikt til hva som skjer i byen. Stedet hadde en viktig betydning i jødenes endetidsforventning. Profeten Sakarja (14,4f.) skriver at Herren selv skal komme ned til Oljeberget når han skal gjøre sitt inntog i Jerusalem. Dette er nok grunnen til at mange jøder og kristne ønsker å bli begravet i skråningen fra Oljeberget ned mot Jerusalem, for å være med Messias når han i framtiden skal komme til byen.

Jesus sender to av sine disipler inn i byen for å «finne en eselhoppe som står bundet, og en fole sammen med den.» (v.2). Kun Matteus skriver at det dreier seg om to dyr. De andre evangelistene nevner bare eselhoppen. Og, skulle noen spørre disiplene om hvorfor de vil ta med seg disse to dyrene, så ber Jesus dem svare: «Herren har bruk for dem!» (v.3). «Herren», som her kan bety både Jesus og Gud selv, kan og vil bruke et i menneskers øyne lite og ubetydelig dyr som et esel. Blant annet brukte Gud eselet til den hedenske profeten Bileam for å tale ham til rette da han ville forbanne Israel (4.Mos.22).

Annerledes-kongen
Når Matteus forteller om denne hendelsen, så skriver han følgende: «Men dette skjedde for at det skulle bli oppfylt som var sagt ved profeten: Si til Sions datter: Se, din konge kommer til deg, ydmyk, ridende på et esel – på trelldyrets fole.» (v.4-5). Det er typisk av Matteus å henvise til tekster fra det gamle testamentet. Her siterer han profetene Sakarja (9,9-10) og Jesaja (62,11). Matteus skriver til jødiske lesere. Så, for ham var det viktig å knytte bånd fra Jesus fra Nasaret og tilbake til det gamle testamentet, for å vise at Jesus er den Messias som jødenes hellige skrift skriver om. Dette refleksjonssitatet er skrevet i ettertid, mange år etter selve hendelsen. For da Jesus kom ridende inn i Jerusalem, skjønte ikke disiplene så mye av hva dette skulle bety (Johannes 12,16). Selv visste Jesus at han med dette inntoget på et esel oppfylte profetien fra Sakarja. «Rop med fryd, Sions datter! Rop høyt, Jerusalems datter! Se, din konge kommer til deg. Rettferdig er han og full av frelse, ydmyk er han og rir på et esel, på den unge eselfolen. Og jeg vil utrydde vognene i Efra'im og hestene i Jerusalem. Alle krigsbuer skal avskaffes, og han skal tale fred til hedningene. Hans herredømme skal nå fra hav til hav og fra elven til jordens ender.» (Sak.9,9-10).
Jesus var og er en annerledes konge. Han kommer ikke på en hest og med sverd eller annet våpen i sine hender. Jesus kommer ridende på et esel, nettopp for å markere at han er ydmyk og ikke har krigerske hensikter. Kongenes konge rir ikke inn i Jerusalem, heller ikke inn i vår historie for å krige og seire på mennesker vis, men for å vinne seier gjennom å lide og dø på et kors.

Denne bibelteksten bruker vi også i forbindelse med advent, ikke bare i påsken. Jesus-barnet som snart skal fødes er et annet kongebarn enn de som fødes på slottet. Han blir født av fattige foreldre, i en stall hvor dyrene er tilskuere og noen fattige gjetere de første som får se ham. Samtidig blir han født etter Guds løfter og med et himmelske englekor som stemmer i en velkomstsang for den nyfødte. Ja, i sannhet var og er Jesus annerledeskongen, advent lar oss vente på en konge uten like i verdenshistorien.

Å Herre, frels!
Disiplene har fått beskjed om å hente de to dyrene. De går og gjør som Jesus sier, finner dyrene og gjør dem klare til at Jesus kan ri på dem.
Idet han rir inn en av portene til byen, setter både folket og disiplene i et hyllingsrop. Matteus gjengir ropet slik:
«Hosianna, Davids sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!» (v.9.) De fire evangelistene gjengir dette hyllingsropet noe ulikt. Enkelte skriver at det var folket som ropte, mens noen skriver at disiplene var de som tilba Jesus. Helhetsbildet viser oss at både disiplene og den store folkemengden roper ulike ord og setninger. Men de har dette til felles at tilbedelsesropene tar utgangspunkt i Salme 118,25-26: «Å Herre, frels! Å Herre, la det lykkes! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Vi velsigner dere fra Herrens hus.» Uttrykket «å herre, frels!» skrives på hebraisk «Hosianna!»

Matteus understreker videre at Jesus er «Davids sønn». Slik knyttes Jesu slektskap tilbake til den største av alle Israels konger. Jesus står i blodslinje til kong David. Videre tilbes Jesus som «han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!» (v.9).

Guttebarnet som snart skal fødes i Betlehem, han har et guddommelig og evig opphav. Han kommer ikke bare med et vanlig guttenavn og med etternavnet til foreldrene sine. Nei, navnet «Jesus» betyr «Herren frelser». Jesus kommer i «Herrens navn», i kraft av og med myndighet fra sin himmelske fars vilje. Vi mennesker bor i det lave, vårt opphav er fra jorden. Jesus derimot, hans opphav er fra «det høyeste». Vi kjenner igjen dette uttrykket fra englenes lovsang på Betlehems-markene, når de stemmer i: «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, i mennesker er Guds velbehag ... blant mennesker Gud har glede i!» (Lukas 2,14).

Vi som i ettertid leser denne bibelteksten fra palmesøndag, og som hører den lovprisning disiplene og folket stemte i, vi hører og kjenner igjen tonene fra julenatt. Vi venter på han som kommer i Herrens navn. Vi takker og tilber for han som en gang kom fra det høyeste. Og, vi venter på han som skal komme igjen fra det høyeste og som skal komme for å dømme oss i Herrens navn.

Hvem er han?
Bibelavsnittet fra Matteus 21 avsluttes med: «Og da han dro inn i Jerusalem, kom hele byen i bevegelse, og de spurte: Hvem er dette? Og folket svarte: Dette er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.» (v.10-11). At folket kom i bevegelse kan enten bety at de gledet seg over det som nettopp skjedde, eller at de ble bekymret for hva som ville skje etter dette opptoget. Folket fryktet at de romerske soldatene kunne slå ned på alt som minnet om et opprør fra jødenes side. Og, ikke alle forstod umiddelbart hvem denne profeten var, han som kom ridende inn i byen på et esel. De som lurte på dette fikk til svar at han «er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.» Ja, Jesus er en profet, men heldigvis mye mer enn som så. Han er først og fremst Guds Messias, verdens frelser, Kongenes konge og Herrens Herre (1.Tim.6,15).

Så stort skal vi tenke om han som vi bruker adventstiden til å vente på.


BS 1948 

Spørsmål til selvrefleksjon og samtale:

  • Tiden før jul kaller vi «advent». Prøv med et par setninger å forklare hva «advent» betyr for noe.
  • «Kan Herren bruke et esel, ja, så kan han vel bruke meg» sier vi gjerne spøkfult. Hvordan kan du/vi være «et esel» for Herren?
  • Prøv å sette ord på og forklare hva det betyr at Jesus er en annerledes konge.
  • «Hosianna!»/ «Å Herre, frels!» er både en bønn og en tilbedelse. Hva trenger du å be om frelse fra? Bruk en stund sammen eller alene til å tilbe Jesus som verdens frelser.
  • «Hvem er dette?» spurte folket i Jerusalem. Hvem er Jesus for deg?
Powered by Cornerstone