Julekort, ærlige og guddommelige
Svein Anton Hansen, publ. 09.desember-22
Har du fått eller tenker du å sende noen julekort i år? Noen i slekten vi ser lite til gjennom året, eller venner vi hadde i studietiden som nå bo på andre steder i landet har sendt en julehilsen. Eller kanskje var det noen misjonærer som sendte deg et brev med oppdatering om hva som har skjedd i familien og på misjonsmarken det siste året. Julekortene kan være alt fra de enkle «God jul og godt nytt år!» til de lengre avhandlingene.
Jeg har lagt merke til at enkelte blir ganske så detaljerte når de skriver om fritidsaktivitetene til barna, alle ferieturene de har hatt siste året og hvor flinke barna er på skolen. Ja, enkelte julekort nærmer seg en skryteliste. Kun solskinnshistoriene det siste året får plass i brevet. Noen ganger har jeg tenkt: tro hva som egentlig skjuler seg bak det fine familiebildet? Hva har de opplevd det siste året som de ikke tørr å skrive om?
Hvis Gud skulle ha skrevet et julekort og sendt det fra Himmelen ned til oss, hva ville han da ha skrevet på kortet? Tja, det kan jo være artig og spennende å fundere på hva som ville ha stått på et slikt himmelsk julekort. Jeg er helt sikker på at det ville stått langt mer enn bare «God jul og godt nytt år!»
Vel, faktisk så har Gud sendt et julekort, og vi vet også hva som stod på det! Julekortet ble sendt for to tusen år siden, og med tidenes mest spektakulære postbud, nemlig engler. Den gang fantes verken internett, radio eller satellitt-TV Gud kunne bruke til å få ut budskapet på sitt himmelske julekort. Så han valgte å sende en engel som først høytidelig leste julehilsenen opp for en gjeng med gjetere på markene utenfor den lille byen Betlehem i Israel.
«Men engelen sa til dem: Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede – en glede for alt folket. I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren – i Davids by. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.» (Lukas 2,10-12).
Julehilsenen ble først formidlet til disse enkle og kanskje fattige gjeterne. Hilsenen var skrevet med guddommelig gullskrift og framført av hvitkledde, skinnende rene himmelske sendebud. På verdenshistoriens første julekort stod det ord om glede og fred, om en nyfødt baby og en frelser. Julekortet var stilet til alt folket, alle mennesker som levde den gang og som kommer til å leve så lenge denne jorden består.
Fordi Gud er Gud, så kunne han skrive en solskinnshistorie av et julekort. Jeg er glad for at gjeterne ikke holdt innholdet i verdens første julekort for seg selv.
TRV 119
