Verdens mest berømte julesang
Svein Anton Hansen, publ. 26.desember -22
Julesanger har en egen evne til å berøre oss og sette oss i riktig julestemning. Kanskje er «Glade jul, hellige jul» en av sangene som du kommer til å synge denne julen, den julesangen hvor vi synger om engler som «daler ned i skjul». Kanskje visste du ikke at opprinnelig het sangen «Stille natt, hellige natt». Teksten ble skrevet i 1816 av den østeriske presten Josef Mohr. I Europa hadde kanonene og geværene stilnet etter Napoleons-krigene. Nå var det endelig stille netter, akkurat som den første julenatt. I 1818 satte organist Franz Gruber melodi til diktet. Orgelet i kirken hadde blitt skadet, så Franz Gruber fant fram gitaren og satte noe enkle gitarakkorder til diktet presten Mohr hadde laget. De to fremførte sangen for første gang i kirken i Oberndorf i Østerrike juleaften i 1818.
Sangen gikk så sin seiersgang. I løpet av noen tiår ble den spredd i Østerrike, resten av Europa og Amerika. I 1850 skrev så den danske dikteren Bernhard Ingemann teksten «Glade jul, hellige jul» til denne melodien, teksten vi er så vant til å synge.
I 2011 kom sangen på Unescos liste som en del av den immaterielle kulturelle verdensarv. Så viktig hadde verdens mest sungne julesang blitt.
I en nyere oversettelse (Erik Hillestad) av originalversjonen går første vers av salmen slik:
Stille natt, hellige natt
Alt har søvn og mørke tatt
Trofast våker de hellige to
Varsomt vugger de barnet til ro
Jorden tar himlen i favn
Jorden tar himlen i favn
I salmen «Stille natt, hellige natt» synger vi om barnet som «er vår største skatt», om «hyrder som vekkes av gåtefull klang». Ja, «natten fylles av englenes sang: Kristus vår frelser er født!» Nå kan vi vite at vår jord aldri ble forlatt, for «himlen smiler fra barnets munn.»
«Da vismennene så stjernen, ble de over all måte glade. De gikk inn i huset, og fikk se barnet med Maria, dets mor, og de falt ned og tilba det. Så åpnet de skrinene sine og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra.» (Matteus 2,10-11)
TRV 133