Døperen Johannes som kom for noen større enn seg selv (Matteus 11,2-11)

Både i Det nye og Det gamle testamentet kan vi lese om troshelter, som både talte kloke ord og gjorde store og mektige gjerninger. Flere av dem har fått egne bøker i Bibelen oppkalt etter seg. Samtidig legger ikke den hellige skrift skjul på at også troshelter kan komme inn i perioder hvor tvilen virker å seire over troen, hvor mørke skyer skygger for Guds klare sollys. Både hos Job og Jeremia kan vi lese om tunge tider for gudstroen. De tvilte på om Gud virkelig var slik han gav seg ut for å være. Terrenget, livet samstemte ikke med kartet - Guds Ord.
Døperen Johannes er en annen troshelt som også kom inn i en periode fylt av usikkerhet og tvil. Han hadde blitt fengslet, og i den mørke hulen seg tunger tanker inn i sinnet og kastet skygger inn over troslivet. Det kan vi lese om i Matteus 11,2-11:
«² Da nå Johannes i fengselet fikk høre om Messias' gjerninger, sendte han bud med disiplene sine og spurte ham: ³ Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen? ⁴ Og Jesus svarte og sa til dem: Gå og fortell Johannes hva dere hører og ser: ⁵ Blinde ser og lamme går omkring, spedalske blir renset og døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige. ⁶ Og salig er den som ikke tar anstøt av meg. ⁷ Da disse var gått bort, begynte Jesus å tale til folket om Johannes: Hva gikk dere ut i ørkenen for å se? – et siv som svaier i vinden? ⁸ Eller hva gikk dere ut for å se? – en mann kledd i fine klær? Se, de som bærer fine klær, er i kongenes hus. ⁹ Men hva gikk dere da ut for å se? – en profet? Ja, jeg sier dere: endog mer enn en profet. ¹⁰ Det er om ham dette er skrevet: Se, jeg sender min budbærer foran deg, han skal rydde din vei for deg. ¹¹ Sannelig sier jeg dere: Noen større enn døperen Johannes er ikke reist opp blant dem som er født av kvinner. Men den minste i himlenes rike er større enn han.»

Hvem er du Jesus?
Det kan virke som om døperen hadde kommet i tvil om Jesus virkelig var den Messias, frelserkongen som jødenes hellige skrifter lovet skulle komme. «Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?» er spørsmålet han ber sine disipler ta med til Jesus. Kanskje var det ikke sin egen tro døperen først og fremst hadde begynt å stille spørsmål ved. Det virker som han heller tvilte på om Jesus fra Nazareth helt passet til det bildet døperen hadde av hvordan Messias skulle oppføre seg. Døperen var selv en domspredikant. Han hadde forkynt «Omvend dere!» til mange jøder. Og, folket strømmet til ham der han holdt til ved Jordanelven. (Matteus 3,1ff.). Store mengder bekjente sine synder og ble døpt av Johannes. Ja, til og med Jesus selv ble døpt av ham. Kanskje levde håpet og troen i Johannes på at også Jesus skulle stå fram som en domsprofet, en som ville dømme jødefolket for deres syndige liv. Men, i stedet hører Johannes at Jesus helbreder mennesker og forkynner forsoning og fred.

Matteus skriver at døperen fikk høre om «Messias sine gjerninger» (v.2). Evangelisten Matteus visste da han mange tiår senere skrev sitt evangelium, at Jesus var Guds Messias, frelserkongen både for jøder og hedninger. Derfor kunne han understreke at helbredelsene, demonutdrivelsene, ja, hele Jesu liv og virke var gjerninger han gjorde som Messias.

Det Døper Johannes egentlig ville ha svar på var hvem Jesus egentlig var. I fengslet hadde tvilen på Jesu person og oppdrag fått vokse i døperens indre.

Glem ikke!
Jesus har svaret klart til Johannes sine disipler som kommer for å spørre. Han sier: «Gå og fortell Johannes hva dere hører og ser: Blinde ser og lamme går omkring, spedalske blir renset og døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige. Og salig er den som ikke tar anstøt av meg.» (v.4-6). Jesus sender Johannes sine disipler tilbake til sin mester med beskjed om at de skal fortelle hva de ser og hører hos og av ham. I sitt svar viser Jesus til helbredelser, dødeoppvekkelser og gode nyheter for de Jesus kaller «fattige». Her nevnes fem ulike undere: blinde ser, lamme går, spedalske blir friske, døve hører og størst av alt – døde kommer tilbake til livet. Alt dette er gode nyheter, et evangelium for mennesker som på ulike måter mangler noe, som slik sett er «fattige».

Hos alle de fire evangelistene kan vi lese ulike helbredelsesfortellinger. I tillegg kunne Jesus også ha nevnt at stumme får talen igjen, for ikke å glemme alle demonutdrivelsene han foretok. Flere av disse undrene fikk trolig døperen selv se og overvære sammen med Jesus. Det er som om Jesus ber Johannes sine disipler reise tilbake til sin herre og si at han ikke må glemme alt det han tidligere har opplevd sammen med Jesus.

Også vi trenger ofte å bli påminnet om at vi ikke må glemme hva Gud har gjort for oss. «Min sjel, lov Herren, og glem ikke alle hans velgjerninger!» (Salme 103,2). I troslivet lekker vi ofte som en sil. Guds gode gjerninger kan så lett glemmes. Vi trenger nytt påfyll, og vi trenger å bli minnet om hvem Jesus er, hva han har gjort og gjør, samt hva vi eier i troen på Jesus.

Ordene fra Jesus: «gå og fortell ... hva dere hører og ser», skal vi ikke først og fremst lese som et krav, men som en mulighet. Det personlige vitnesbyrdet bærer med seg stor kraft. Når vi forteller om hva vi har hørt og sett hos Jesus, så har slike ord en egen kraft til å nå inn til andres hjerter. Ofte når personlige vitnesbyrd lengre og dypere inn enn teologiske argumenter.

Gode nyheter for fattige
Jesus ønsket at døperen skulle få høre at «evangeliet forkynnes for fattige». (v.5). Her siterer han flere profetier hos Jesaja. Bl.a. hører vi ekkoet fra profetien i kap. 61,1 – «Herren Guds Ånd er over meg, fordi Herren har salvet meg til å forkynne et godt budskap for de fattige. Han har sendt meg til å forbinde dem som har et nedbrutt hjerte, til å utrope frihet for de fangne og frigjørelse for de bundne.» Andre profetier om at Messias og Herrens tjener skal gjøre undere finner vi bl.a. i kap. 35,5: «Da skal de blindes øyne åpnes, og de døves ører lukkes opp.»

Jesus kom ikke til jorden for å dømme verden, men for å frelse og gjenopprette det som synden hadde ødelagt. Sykdom og skrøpelighet følger menneskeslekten på grunn av syndefallet. Med Jesu komme fikk verden se Guds rike i funksjon, hva som kan skje der Gud får bestemme. Syke blir friske, bundne blir satt i frihet, og størst av alt – fattige syndere får sine synder tilgitte og får dermed et gjenopprettet forhold til himmelens og jordens skaper. Jesu liv og frelsesgjerninger er gode nyheter for fattige syndere.

Ta avstand fra
«Og salig er den som ikke tar anstøt av meg» fortsetter Jesus (v.6). Kan noen ta anstøt av, være negativ til en superpredikant og helbredelsesforkynner som mange opplevde Jesus var? Ja, flere syntes nok det ble for mye av det gode. Men, først og fremst tok mange anstøt av at Guds Sønn fremstod avmektig da han døde på et kors. Døperen Johannes vitner om Jesus som Guds offerlam (Joh.1,29). Og, Paulus skriver om det anstøt mange jøder så i en korsfestet Kristus (1.Kor.1,23; Gal.5,11). Jo sannelig, både den gang og i dag avviser mange Jesus nettopp på grunn av måten han døde på.

Hvem er du Johannes?
Døperen Johannes hadde kommet i tvil om Jesus virkelig var den frelserkongen som jødenes Bibel talte om. Jesus sendte et klart svar med disiplene tilbake til Johannes. Men, så fortsetter Jesus med å tale til folket om hvem døperen er og hva hans oppdrag var.
For det første er ikke døperen Johannes «et siv som svaier i vinden» (v.7). Døperen var ingen opportunist som tilpasset sitt budskap etter hva som passet tilhørerne. Hans kamelhårkappe ble i overført betydning ikke «snudd etter vinden». Kompromissets vei var ikke døperens vei. Folk dro heller ikke ut i ørkenen for å se en rikmann kledd i fine klær. Nei, Jesus gir døperen det vitnesbyrd at han først og fremst lever og opptrer som en profet, en budbærer for Guds vilje og frelsesplan. «Ja, jeg sier dere: endog mer enn en profet.» (v.9).
Når Jesus tegner et bilde av Johannes, så siterer han Malaki 3,1: «Se, jeg sender min budbærer, han skal rydde vei foran meg. Brått skal han komme til sitt tempel, Herren som dere søker, paktens engel som dere inderlig lengter etter. Se, han kommer, sier Herren, hærskarenes Gud.»

Når denne bibelteksten fra Matteus 11 også brukes som en adventstekst, så skyldes det at døperen Johannes kom som en forløper for han som til slutt skulle stå fram som frelserkongen. Johannes sitt kall var å være en veirydder for Messias. Johannes sine oppgaver overgikk folkets forventninger til hva denne domsprofeten skulle si og utrette. Døperen prekte om og levde for noe større enn seg selv og sitt eget ettermæle. Vi husker Johannes fordi han pekte på Guds offerlam, fordi han var seg bevisst at han selv skulle avta og Jesus som Guds Messias skulle vokse i folks bevissthet (Johannes 3,30).
Kanskje nettopp derfor avslutter Jesus med å si: «Sannelig sier jeg dere: Noen større enn døperen Johannes er ikke reist opp blant dem som er født av kvinner. Men den minste i himlenes rike er større enn han.» (v.11). Det var ikke døperens personlighet, men hans budskap som var stort og ble husket. Og samtidig, selv den minst betydningsfulle disippel i menneskers øyne, skal regnes som større enn Johannes. Denne måten å uttrykke seg på av Jesus forteller oss at Guds rike er et bakvendtland. Gud regner annerledes og rangerer på en annen måte enn vi ofte gjør. 

Vi finner mange fellestrekk hos døperen Johannes og Jesus. For det første var de i slekt. I starten av Lukasevangeliet kan vi lese om da deres mødre møttes. Videre ble begge født med en hensikt større enn sine egne liv. For det tredje også kom begge i tvil, Johannes her og Jesus i Getsemane. Og til slutt, begge ble drept av noen som hatet dem. Men, kun Jesus som Guds sønn stod opp fra de døde. Slik knyttes båndene fra advent og jul til påskens død og oppstandelse.

BS 2249

Spørsmål til selvrefleksjon og samtale:

• Også troshelter kan tvile. Les Jeremia 15,15-18 hvor profeten beskriver sin egen tvil. Hvordan kan troshelter sin tvil også fungere som trøst for oss?
• På hvilken måte var døperen Johannes sitt bilde av Messias annerledes enn det bildet Jesus gav og levde ut? Hvilket bilde har du av frelserkongen Kristus?
• Vi trenger ofte å bli påminnet om at vi ikke må glemme hva Gud har gjort for oss. (Salme 103,2). Tenk over og takk for/samtal om de gode gjerninger du/dere har opplevd Gud har gjort mot deg/dere.
• På hvilke måter er evangeliet «gode nyheter for fattige»?
• Hva var grunnen til at Jesus kunne si at døperen Johannes var den største av alle mennesker?
• Hva kan vi lære av døperen sitt liv og det budskap han forkynte?

Svein Anton Hansen, 3.søndag i advent, publ. 07.des. -22