Hva vil du Jesus skal gjøre for deg? (Lukas 18,35-43)

Jesus har startet på sin siste vandring her på jord, veien fra hjemmet i Kapernaum i Galilea opp til Jerusalem, hvor lidelse, kors, død og oppstandelse venter ham. Disiplene følger ham. Kanskje ikke bare de 12 nærmeste, men muligens også en større gruppe av etterfølgere. Her finnes mange vitner som i ettertid kan fortelle om og skrive ned de ordene Jesus taler og de gjerninger og undere han gjør under denne vandringen.

Et av stedene han besøker på sin avskjedsreise er byen Jeriko. Ifølge arkeologer skal dette være en av verdens eldste byer, der den ligger på nordsiden av Dødehavet nær Jordanelven. Byen kjenner vi godt fra Det gamle testamentet, ikke minst fra fortellingen hvor Josva og folket gikk rundt byen i flere dager, før de blåste i trompeter slik at byens murer falt ned og Israelsfolket kunne innta den. (Josva 6).
I Det nye testamentet husker vi byen best fordi det var her Jesus møtte tolleren Sakkeus (Lukas 19) og helbredet den blinde Bartimeus. Mens det kun er Lukas som skriver om Sakkeus, så har Matteus og Markus i tillegg til Lukas med helbredelsesfortellingen om Bartimeus.

Lukas skriver følgende om denne hendelsen: «³⁵ Og det skjedde da han kom nær til Jeriko, at en blind mann satt ved veien og tigget. ³⁶ Da han hørte at mye folk gikk forbi, spurte han hva dette var. ³⁷ De fortalte ham da at Jesus fra Nasaret gikk forbi. ³⁸ Og han ropte og sa: Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg! ³⁹ De som gikk foran, truet ham at han skulle tie. Men han ropte enda mye mer: Du Davids sønn, miskunn deg over meg! ⁴⁰ Da stanset Jesus og bød at de skulle føre den blinde til ham. Og da han var kommet nær, spurte han ham: ⁴¹ Hva vil du jeg skal gjøre for deg? Han sa: Herre, at jeg må få synet igjen! ⁴² Og Jesus sa til ham: Bli seende! Din tro har frelst deg. ⁴³ Og straks fikk han synet igjen. Han fulgte ham og lovet Gud. Og hele folkemengden som så dette, priste Gud.»

Ikke stopp å rope!
Til alle tider har noen mennesker dessverre sett seg nødt til å tigge. Årsakene kan være ulike. Bartimeus var blind og kunne dermed vanskelig skaffe seg et arbeid. Så av nød, eller plassert i veikanten av familien, bruker han dagene til å be om litt penger eller mat fra de som passerer ham på veien inn og ut av Jeriko.
Selv om øynene ikke lenger fungerer, virker i alle fall hørselen. Han legger merke til at ekstra mye folk går forbi denne dagen. Nysgjerrigheten våkner. Han spør hva ekstraordinært som er på ferde. Så får han høre at Jesus fra Nazareth går forbi, at han besøker byen. Dermed åpner Bartimeus munnen og roper så høyt han kan: «Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg!» (v.38). Først ber de som står rundt ham den blinde om å tie. Av høflighet må han ikke rope så høyt etter et annet menneske. Men nei, ingen kan nå stoppe Bartimeus. Enda en gang roper han for om mulig å få oppmerksomheten til Jesus.

Bartimeus rop blir hans redning. Jesus stopper og helbreder synet til mannen. Nå er ikke Jesus avhengig av styrken på vår stemme, hvor høyt vi kan rope, for om han vil helbrede oss og hjelpe oss i vår nød. Men i Bartimeus sitt rop ser, ja, hører vi mannens tro. I sin hjelpeløshet vet han ikke annet enn å håpe på at Jesus kan gripe inn. Derfor er Bartimeus sitt rop uttrykk for både nød, håp om og tro på hjelp.

Uten at det betyr så mye, så skal vi merke oss at i Matteus (20,29-34) sin versjon av denne fortellingen, er det to blinde som roper om hjelp. Markus nevner som Lukas kun en person, og det er Markus som skriver at den blindes navn er Bartimeus.

Som Bartimeus, samt mange andre vi kan lese om i Bibelen, kan vi også høyt, stille eller som et taust sukk få rope til Jesus om hjelp. Heldigvis er det ikke styrken på stemmen som avgjør om Jesus vil hjelpe og helbrede. For jo nærmere jeg kommer Gud, jo mindre trenger jeg egentlig å rope. Et taust sukk eller en lydløs tanke holder i massevis for Herren til å oppfatte min situasjon. Nøden vi står i føder en smerte som får noen av oss til å rope, andre til å sukke. Uansett måten jeg uttrykker min nød og mine behov på, så forteller det at jeg har tro på at Jesus kan ordne opp i min situasjon.
La ikke ropet om frelse, hjelp, helbredelse eller hva du trenger stilne! Om Gud ikke svarer deg slik du ønsker i dag, så kan du likevel være trygg på at et godt svar er underveis. I sangen «Det er makt i de foldede hender», skriver Trygve Bjerkrheim om engler som «kommer med bud. Om det drøyer, det fram dog skal nå. For det lovet jo løftenes trofaste Gud: Kall på meg, og du hjelpen skal få!»

Davids Sønn
Når Bartimeus hører at det er «Jesus fra Nazareth» som er på vei, så tiltaler han Jesus som «Davids Sønn» (v.38-39). Hvordan visste den blinde at Jesus var Messias, frelserkongen som ble kalt «Davids Sønn»? Hvor mye teologisk forståelse Bartimeus hadde av Jesus, det kan vi vanskelig vite. Men poenget her er at Jesus som person måtte være ganske kjent langt ut over Galileas områder. Helt ned til byen Jeriko hadde ryktet gått om denne profeten og undergjøreren. Jesus måtte opplagt være datidens rikskjendis, og hans undergjerninger folkets og samtidens «snakkis». Og, når Jesus spør Bartimeus om hva han ønsker at Jesus skal gjøre for ham, så tiltaler Bartimeus Jesus som «Herre» (v.41). Åpenbart hadde den blinde, men fullt ut lyttende og hørende Bartimeus, fått med seg at denne profeten var Guds Sønn, en frelserkonge som kunne helbrede og hjelpe.

Viktigheten av å ha rett kunnskap om og forståelse av Jesu person, skal vi ikke underslå. Troen baserer seg ikke kun på sterke åndelige opplevelser eller synlige undre. Hvis det ikke ligger en rett forståelse av Jesu person i bunn, så står vi i fare for kun å sitte igjen med en undergjører og spektakulær helbredelsespredikant. Ja, Jesus er åpenbart også det. Men først og fremst er og vil han være en som kommer for å frelse mennesker fra synd, en som kommer for å gi oss en oppgjort fortid, en nåtid med mål og mening og en framtid i himmelen.

I denne fortellingen om Bartimeus viser Jesus seg som Herrens ydmyke tjener som stanser opp i stedet for å gå forbi et trengende menneske. Jesus vil tjene og hjelpe en stakkar, å gi håp om et bedre liv i sikte.

Spørsmålsstilleren Jesus
Det første vi hører fra Jesus når Bartimeus kommer nær til ham er et spørsmål: «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» (v.41). Visste ikke Jesus hva mannen trengte? Åpenbart skjønte Jesus det. Så hvorfor spør han da? Jesus gir mannen mulighet til å velge. Jesus vil at Bartimeus skal sette egne ord på sine behov.

Når vi setter ord på noe, så blir vi oss bevisste våre behov og våre synder. Når vi setter ord på noe, så innrømmer vi virkeligheten for oss selv og Gud. Jesus var en mester i å stille åpne spørsmål. Til Emmausvandrerne (Lukas 24) spør han enkelt: «Hva er det dere går og snakker om på veien?». Dermed var den gode samtale i gang.

Jeg tror at Jesus også i dag stiller liknende åpne spørsmål til oss, for å få oss til å kjenne etter og bli bevisst våre behov. Som en god sjelesørger tror jeg Jesus vil stille oss følgende spørsmål:
- Hva ønsker du å snakke om?
- Hvilke behov har du i livet ditt akkurat nå?
- Kan du sette ord på noen av dine bekymringer?
- Hvilke synder plager deg for tiden?

Mesteren vil vi skal være oss bevisst hvilke synder vi trenger tilgivelse for. Ved sin Hellige Ånd kan Jesus oppleves veldig nærgående. «Hvilke synder plager deg mest?» Da skal vi huske at de syndene vi tar fram i lyset, de mister sin kraft. Disippelen Johannes skriver: «Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene ...» (1.Joh.1,9).

Tro
«Jesus sa til ham: Bli seende! Din tro har frelst deg.» (v.42). I Det nye testamentet, og ikke minst i evangeliene ser vi ofte at «tro» knyttes til både helbredelse og frelse. Helbredet Jesus Bartimeus fordi han hadde klart et visst mål av tro? Her er det avgjørende at vi har en bibelsk forståelse av hva «tro» er. Tro er ingen prestasjon, en gave jeg gir til Gud for at han skal belønne meg tilbake med god helse og annet godt. Nei, troen består derimot i at jeg har tillit til han jeg søker hjelp og frelse hos. Bartimeus skjerpet ikke troslivet sitt før han kom til Jesus. Den blindes tro bestod i at han visste hvem som kunne hjelpe. Han hadde tillit til Jesu person. Tro er å komme til Jesus med alt vi synes er vanskelig. Vi kommer fordi vi har lært Jesus å kjenne som en som kan hjelpe.

BS 2304

Spørsmål til selvrefleksjon og samtale:

• Les gjerne alle tre fortellingene om Bartimeus. Hva nevner den enkelte evangelist som de andre ikke tar med? (Matteus 20,29-34; Markus 10,46-52 og Lukas 18,35-43)
• Bartimeus ropte. Hva har du behov for «å rope ut» til Jesus? Til gruppesamtale: Tørr å åpne litt av deres indre og fortelle om «et rop» du har.
• Prøv å finne noen bibelsteder som sier at Gud hører og vil hjelpe. Del disse med hverandre.
• Bartimeus visste at Jesus var «Davids Sønn». Hvorfor er det så viktig å ha et riktig bilde av hvem Jesus er?
• Jesus stiller åpne spørsmål. Hvilke spørsmål opplever du at han stiller inn i ditt liv?
• Hva bestod Bartimeus sin tro i?

Svein Anton Hansen, 4.søndag i åpenbaringstiden, publ. 25.jan. -23