Salme ved reisens ende
Det er kun de to til stede på rommet. Den ikke alt for gamle men syke og slitne moren ligger i sengen. Den nå voksne sønnen holder morens hånd, mens han står der stille ved siden av sykehussengen. Han prøver å finne og formulere noen gode setninger. Smaker først på ordene, om de kan gi henne trøst og håp nå ved livets slutt. For det vet han, at når han senere på ettermiddagen setter seg på flyet nordover, vil neste flyreise hit sør være i hennes begravelse.
Hva sier du, hvilke ord ville du brukt når du visste at dette var siste anledning til en kort samtale? Hva ønsker du at den dødssyke skal høre av din munn før du forlater sykerommet?
Sønnen velger å låne ord fra salmen om Han som «ikkje tek glansen av livet» (av Trygve Bjerkrheim).
«Han fører deg frelst over fjorden, heilt fram til den himmelske strand. Når døden sin brotsjø du møter, vil Jesus dra båten i land.» Sannelig, en god salme ved reisens ende.
- Mor, snart er det din tur til å bli med på den siste båtreisen mot evighetens strand. Da skal du være trygg på at der vil Jesus stå og ta imot deg. Han vil dra din livsbåt i land! Mor, hold fast på dette håpet, at Jesus også døde for dine synder!
Så ber de Fadervår sammen før han lyser velsignelsen og gir henne en avskjedsklem.
Føttene går lettere ut av sykerommet enn da de en halvtime tidligere steg inn.
«Herren velsigne deg og bevare deg! Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig! Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!» (4.Mos. 6,24-26)
TRV 206
Av Svein Anton Hansen, Noreapastoren
