Etter
«Jeg vil at mine sanger skal skape ettertanke.» Slik svarte den kvinnelige artisten da hun ble spurt om hvorfor hun sang salmer samt hva hun ville at salmene skulle skape hos de som hørte henne synge.
Og jeg, jeg ble sittende å tenke etter hva en «ettertanke» er. Det må vel være den tanken du bærer med deg også i morgen, tanken som ikke lar deg slippe nødvendigheten av å revurdere dine valg, meninger og holdninger. Der ettertanker skapes og lever videre, der tror jeg noe viktig må ha blitt formidlet.
Det kommer mye viktig etter «etter». Tenk bare på «etterpåklokskap»; summen av lærdommer jeg har sanket sammen, erfaringer og feiltrinn jeg gjorde. Etterpåklokskapen får meg til å tenke meg om en ekstra gang før neste gang jeg snakker. Hvis ikke, så kan mine ord få en besk «ettersmak». Du også kjenner vel til den der dårlige smaken i munnen, da du innså at du hadde lovet mer enn du kunne holde?
«Det er farlig for et menneske at han i tankeløshet lover noe til Gud og først etterpå overveier sine løfter.» (Ordspr. 20,25). Etterpå ja! Evnen til å tenke seg om, ta seg nødvendig tid før en lover noe, det må være en etterspurt egenskap.
Vi lever over 2000 år etter Kristus. Pontius Pilatus, han måtte etterforske hva den ettersøkte Jesus hadde sagt og gjort. Landshøvdingen måtte ettergå anklagene fra jødenes religiøse ledere. Til slutt etterkom Pilatus deres ønske om å få den plagsomme Jesus korsfestet. Men dermed, på grunn av Jesu soningsdød på korset, har Gud ettergitt skylden for mine synder.
Noen uker etter kors og oppstandelse drog Jesus tilbake til himmelen. Siden han ikke ville etterlate disiplene farløse, lovte han å sende Den Hellige Ånd. Slik skulle Jesu etterfølgere ikke bli etterlatt alene. Siden Åndens komme til jord har misjonen gått sin seiersgang. Etterveksten etter de første døpte har vært stor.
Hvis jeg både kan være en god far og gjøre det Kristus kaller meg til, så kan det være at mine etterkommere vil gi meg et godt ettermæle.
Klarte disse etter-ordene å skape noen ettertanker hos deg?
TRV 205
Av Svein Anton Hansen, Noreapastoren