Lys i tunnelen
Opp til flere ganger i livet vil noen av oss erfare å komme inn i perioder hvor mye og mangt virker mørkt og tungt. Det kjennes som om vi har kommet inn i en mørk og svart tunnel, ja, nærmest kjørt oss fast der inne. Enten for å trøste oss selv, eller at andre prøver å gjøre det, så sier vi: «Det er lys i enden av tunnelen!»
Forhåpentligvis er det ikke toget som kommer mot deg. De tynne lysstrålene der framme klarer å skape håp om at bedre dager er i sikte. Snart kan det skje at de tunge dagene slipper jerngrepet de holder rundt deg.
Ja, vi har alle godt av å feste håpet til lyset der framme i enden av tunnelen. Ikke som en motsetning, men som en enda større sannhet, så kan vi daglig leve i og med lyset på vei gjennom livets mørke tunnel. Som en kristen lever jeg hver dag med Jesus. Alltid! Han sa om seg selv at han var, er og forblir verdens lys. Nå bor Jesus ved Den Hellige Ånd i den troendes hjerte. Dermed har også lyset fått feste, tatt rom i mitt hjerte.
«For Gud, som bød at lys skulle skinne fram i mørket, han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi åsyn skal lyse fram.» (2.Kor.4,6)
På skapelsens aller første dag skapte Herren Gud lyset. Han som fra evighet er 100 % lys, han har også latt det samme lyset finne plass i skrøpelige og syndige mennesker. Ufattelig! Hva avslører så dette lyset? Åpenbart blir mine synder eksponert. Men tenk så stort; at samtidig avslører Guds lys den herlighet og storhet som finnes i frelseren Jesus Kristus.
Med et slikt lys i hjerte, vil livet kjennes lettere og tryggere for den troende som befinner seg midt inne i den mørkeste tunnel. Med Jesus, verdens lys i hjertet, ser du forhåpentligvis klarer steinene du kan snuble i og de skarpe kantene som kan gi deg skraper i livet.
TRV 207
Av Svein Anton Hansen, Noreapastoren