Trosbekjennelser – Himmelens og jordens skaper

Svein Anton Hansen, publ. 07.april-20

Allerede på Bibelens første side møter vi bekjennelsen av at vi har å gjøre med en Gud som er skaper av himmel og jord. «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.» (1.Mos.1,1). Denne grunnleggende overbevisningen møter vi ofte og hos mange av Bibelens forfattere. Ja, den troende har sin store trøst i livet i at Herren Gud hjelper han gjennom alle farer og prøvelser: «Min hjelp kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper». (Salme 121,2) og «Vår hjelp er i Herrens navn, han som skapte himmel og jord.» (Salme 124,8).

Denne fundamentale trosbekjennelse skal vi se mer på i serien «Dette tror vi på! – en tro for vår tid». I denne serien skal vi se på hva de aller fleste kristne kirkesamfunn er enige om, hvilken tro de står sammen om og bekjenner. Vi tar utgangspunkt i den apostoliske trosbekjennelse, den mange kjenner fra gudstjenester hvor det er dåp eller nattverd. Da reiser vi oss og framsier denne trosbekjennelsen om Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd.

Ja, Herren Gud er «himmelens og jordens skaper.» Det betyr at det er den treenige Gud som skaper, ikke bare Faderen alene. Paulus skriver følgende om Jesus: «For i ham [Jesus] er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, enten det er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter. Alt er det skapt ved ham og til ham.» (Kol.br. 1,16). (Se også Johannes 1,3 og Hebr.br. 1,2). Vi leser også at Den Hellige Ånd viste sitt nærvær under skapelsen: «Jorden var øde og tom, og det var mørke over det store dyp, og Guds Ånd svevet over vannene.» (1.Mos. 1,2). (Se også Job 33,4). Derfor bekjenner vi at skapelse og oppholdelse av verden er Faderens gjerning ved Sønnen og Ånden.

Nødvendig og nyttig for mitt liv
I sin store katekisme skriver Martin Luther sine forklaringer og utdypinger også til den apostoliske trosbekjennelsen. Om uttrykket «himmelens og jordens skaper» skriver han blant annet: «Han [Gud] har gitt og stadig oppholder for meg både legeme, sjel og liv, store og små lemmer, alle sanser, fornuft og forstand. Og videre: mat og drikke, klær, levebrød, hustru og barn ... Han lar hele skapningen gi meg alt det som er nødvendig og nyttig for mitt liv – sol, måne, himmelens stjerner, dag og natt, luft, ild, vann, jorden og alt som vokser på den, fugler og fisk, dyr, korn og alle slags vekster. Dessuten gir Gud alle velsignelser for vårt liv i denne verden – et godt styre, fred og trygghet.»

Ingen av oss har av egen kraft skaffet oss livet. Den troende, som alle andre, har fått livet og alt han eier og har av Skaperen. Fordi livet er en gave, legger Martin Luther følgende oppfordring inn over den kristne: «Det er innlysende at vi er skyldige til å elske, lovprise og takke Gud for disse gaver til alle tider. Vi er, kort sagt, pliktige til å tjene ham helt og fullt med disse gaver, slik som han krever og befaler i de ti bud.» (Forklaring til den første trosartikkel. Den store katekismen).
På denne fabelaktige måten knytter Luther sammen troen på Gud som skaper og den gode giver med plikten vi troende har til å takke og tilbe ham for gavene, samt tjene vår neste med alt vi har fått. Gaven og oppgaven, den vertikale tilbedelsen og den horisontale tjenesten hører uløselig sammen. Livet skal derfor ikke bare brukes til å nyte de gode gaver, men også til å yte noe tilbake til både Gud og min neste.

Disse ca. 500 år gamle betraktningene (Store katekismen, 1529) fra reformatoren Martin Luther over den første trosartikkel, bør være relevante og virkelighetsnære også for vår tid. Vi har de samme basisbehov og lever under mange av de samme livsforutsetninger som menneskene på 1500-tallet.

Materien
Vi skal også merke oss at den første trosartikkel tillegger selve materien egenverdi. Gud er skaper også av «jorden», det materielle. Vi har en tendens til å dele virkeligheten opp i ulike kategorier; det materielle, det åndelige og det sjelelige. Så kan vi fort komme til å sette ulik verdi på de forskjellige kategoriene. Kristne kan komme til å tenke at det åndelige (gudslivet) og det sjelelige (tanker, følelser, fellesskap) er de områder som interesserer Gud. Den fysiske materien kan derimot bli betraktet som smittet av synden og slik sett mindreverdig i Guds øyne.

Denne type tankegang kommer fra en åndsretning kalt gnostisismen. Den trengte seg på allerede i den første kristne kirke. Denne filosofiske tankeretningen førte blant annet til at det materielle ble sett på som et hinder for åndelig vekst. Kroppen og det seksuelle samliv ble betraktet som noe skittent og syndig. Materien ble i gnostisismen sett på som et fengsel for åndslivet. En naturlig følge av en slik tankegang ble at bekjennelsen av Gud som skaper av «jorden» ble tonet ned i miljøer preget av gnostisismen. Mot denne måten å tenke på, bekjenner vi som kristne oss til en Gud som gir sine gode gaver ikke bare i form av åndelige velsignelser, men også materielle goder. Mat, drikke, klær, hus, og det kroppslige samlivet med ektefelle skal nytes som gode gaver gitt oss av «himmelens og jordens skaper».

Skaper
Den apostoliske trosbekjennelse sier ikke noe spesifikt om måten Gud skapte på. Debatten i tiden etter at Darwins utviklingslære (ca. 1850) og teorien om Big Bang (den engelske astrofysikeren Fred Hoyle i 1949) ble lansert, var naturlig nok ukjente for de første kristne, de som laget trosbekjennelsen samt for Martin Luther da han skrev sine katekismer.

Noen kristne tror på en såkalt «ung jord»-teori. Her tenker og tror man at skapelsesberetningen skal tas helt bokstavelig og at jorden ikke er eldre enn 6000 år gammel. Andre igjen bekjenner seg til «gammel jord»-teori. Her tenkes og bekjennes det også at Gud er skaper av himmel og jord. Men, man mener at den første skapelsen skjedde mye lengre tilbake i tid enn 6000 år siden. En tredje gruppe holder fast på evolusjonsteorien, men gjerne da i form av at det har vært en form for teistisk utvikling gjennom millioner av år. Ifølge denne teorien skaper Gud gjennom evolusjonistiske prosesser.

Her er ikke stedet til å veie disse teoriene opp mot hverandre. Den første trosartikkel i den apostoliske trosbekjennelse slår egentlig bare fast at «himmel og jord» er skapt av en personlig Gud, han som vi kaller Faderen.

«Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper.» Denne trosbekjennelsen har kristen til alle tider, i de aller fleste kirkesamfunn bekjent og framsagt gjennom 2000 år. Det vi bekjenner blir ikke sant fordi vi bekjenner det. Men fordi det er sant og virkelig, nettopp derfor bekjenner vi også at Herren Gud er skaper av himmel og jord.

TRB 1-06, BB 040