Gleden som varer

«Jeg skulle så gjerne fått mer av gleden i livet tilbake!» Ja, slik kan noen hver av oss sukke når bekymringer, sorger og resignasjon får for stor plass i livet. Gleden, den gode forventningen, framtidshåpet har over tid stille forsvunnet ut bakdøren. Tidligere tiders gode og lykkelige dager ligger langt der bak som et fjernt og sårt minne. Er det mulig å kjenne på mer av gleden i hverdagen?

Mange tenker at det å være og leve som en kristen må være et trist liv. Men, jo lengre vi lever med Gud, jo mer erfarer vi den gleden bare han kan gi; tilfredsheten over å ha fått fred med Gud. Vi erfarer et liv der sorgen over synden har blitt erstattet med gleden over frelsen. Et liv i tomhet har blitt byttet ut med et liv fylt av mål og mening. Vi har fått et liv der gleden ikke lenger baserer seg på gleden «ting og tang» kan gi, men på det å være rik i Gud.

Det er en felles-menneskelig erfaring at gleden i livet kan være betinget, skiftende og halvveis. Betinget glede – den som sier at vi må få behov tilfredsstilt, helst med en gang, for å kjenne oss lykkelige. Skiftende glede – den som så ofte er avhengig av humør og dagsform. Halvveis glede – når gleden er ispedd litt skadefryd eller at jeg ikke klarer å glede meg over andres framgang på grunn av min misunnelse. Heldigvis, det finnes en glede som varer, til og med evig. Jesus snakker om en glede som verken beror på skiftende omstendigheter, mitt følelsesliv eller min dagsform.

«Dere skal gråte og klage, men verden skal glede seg. Dere skal ha smerte, men deres smerte skal bli til glede! ... Slik har også dere smerte nå. Men jeg skal se dere igjen, og deres hjerte skal glede seg, og ingen tar deres glede fra dere.» (Johannes 16,20.22)

Som kristne har vi forankret vår glede i å tro på og tilhøre Jesus. Denne gleden som Jesus snakket til disiplene om skjærtorsdags kveld, går ikke ut på dato, den varer evig. Ingen personer jeg møter, ingen opplevelser jeg skal gå igjennom vil klare å ta skyve denne gleden ut av hjertet og livet mitt. Derfor er min bønn at jeg enda mer må fokusere på relasjonen med Jesus, for da vil den ekte og varige gleden seire.

TRV 222

Av Svein Anton Hansen, Noreapastoren