Profetisk gave - hva er det?
Romerne 12,4-8 er en av flere «nådegavelister» Paulus har i sine brev. «Alt etter den nåde som er oss gitt, har vi ulike nådegaver. Om noen har profetisk gave, skal han bruke den i samsvar med troen.» (Rom.12,6).
Å tale profetisk vil si at en person formidler Guds Ord på en slik måte at han/hun får den som lytter til å se seg selv og sitt liv i lys av Guds Ord. Den profetiske nådegaven har til hensikt å gi en åndelig bedømmelse både av hva som skjer i samtiden og hvordan den virkelige tilstand er i Guds menighet.
Profetisk tale avslører ofte synd og lunkenhet i de troendes rekker. Derfor tror jeg ikke denne nådegaven oppleves like enkel å ha, siden budskapet en formidler ikke oppleves like populært. Slik sett likner denne nådegaven det «å prøve åndene».
Nådegaven til å tale profetisk nevner Paulus også i 1.Kor.14. «Men den som taler profetisk, taler for mennesker, til oppbyggelse, formaning og trøst.» (1.Kor.14,3). Både her og i Romerbrevet snakker ikke Paulus om å være profet, men om å ha den funksjon å tale profetisk. Denne nådegaven har følgende formål (kort nevnt):
- Å tale til oppbyggelse.
Den som lytter til denne talen får åndelig påfyll, blir oppbygget. - Å tale til formaning.
Å formane betyr både å rettlede, oppmuntre og advare. Stadig trenger jeg som kristen hjelp til å korrigere mine tanker og prioriteringer. Selv om vi tror på Jesus og har DHÅ i hjertet, dras vi også mot synden. Jeg trenger hjelp til å tenke bibelsk og ikke verdslig. Her vil profetisk tale hjelpe meg til å kalibrere livet mot Guds standarder. - Å gi trøst.
Profetisk tale fungerer slik at gleden kommer sterkere tilbake i livet når du opplever sorg eller har mistet motet. - Å avsløre synd.
Når Gud lar en tale/ et vitnesbyrd fungere som «profetisk tale», så kan både kristne og ikke-kristne oppleve at synd avsløres. (1.Kor.14,24-25). Profetisk tale gjør at jeg som kristen kjenner at Guds Ord «stikker i hjertet» (Apo.gj.2,37).
På et bedehusmøte, når «ordet gis fritt», kan vi av og til oppleve at det som sies fungerer som profetisk tale. En troende deler noe «som ligger ham på hjertet». Og, jeg som lytter kan oppleve at det enkle vitnesbyrdet treffer et ømt punkt i livet mitt. Det som sies kan være generelt, eller av og til også ganske konkret. Så blir det opp til meg å anvende det som sies inn i min livssituasjon. Bøyer jeg meg for ordet/ vitnesbyrdet og vender om fra dårlige og syndige handlinger, da har jeg opplevd «profetisk tale». Da hadde den som sa disse ordene «profetisk gave».
Slik jeg ser det så har ikke «profetisk gave» den hensikt å komme med nye åpenbaringer, nye sannheter fra Gud. Sine sannheter har Gud åpenbart i Bibelen. Samtidig – vi skal ikke utelukke at Gud kan gi noen «visdomsord» (1.Kor.12,8) om et annet menneskes konkrete livssituasjon.
OPKL 536
Her følger en lengre artikkel om nådegaven å tale profetisk (Asbjørn Kvalbein) - https://noreapastoren.no/article/article/1359018