Gaver må praktiseres
Pixabay/CCL

Gaver må praktiseres

Gud har gitt meg både gaver og oppgaver han vil jeg skal praktisere – med ydmyket. Ikke alltid like enkelt det!
Svein Anton Hansen, publ.13.juli-20

Kona og mannen hadde en rolig kveld foran TV-en i stua. Fra stresslessen så mannen at kona var halvveis på vei inn i drømmeland. Derfor foreslo han at han kunne gå på kjøkkenet og ordne til en ekstra god kveldsmat til henne. - Du verden! Mange takk for tilbudet, men jeg tror jeg klarer å ordne kveldsmaten selv, kom det fra kona, som lurte på om mannen hadde fått solstikk siden han tilbød seg å lage kveldsmat. – Nei du skjønner at det har seg slik at jeg har en tjenestegave jeg må få praktisert ... selvfølgelig i all ydmykhet, svarte mannen selvsikkert med et fornøyd smil om munnen. Hvorpå kona repliserte: - Og jeg har lathetens nådegave slik at jeg kan bli liggende her på sofaen.

Ja, alle kan vi fristes til å gjøre de gode gjerninger fordi vi ønsker å oppnå takk og applaus fra andre. Jeg vil gjerne bli observert idet jeg gjør noe godt og riktig, slik at jeg oppnår å bli sett på som et bedre menneske enn den jeg i virkeligheten er. Så blir det viktigere å bli sett som en velgjører enn å gjøre de gode gjerningene.

«Vær ikke øyentjenere som bare vil gjøre mennesker til lags, men som Kristi tjenere, så dere gjør Guds vilje av hjertet. Gjør deres tjeneste med et villig sinn, som for Herren og ikke for mennesker.» (Efeserne 6,6-7).

Alle trenger vi å stille oss følgende kontroll-spørsmål: Ville jeg gjort denne gode gjerningen hvis jeg visste at det kun var Herren Gud som så den? Selv advarer Jesus i Bergprekenen mot å gjøre de gode gjerninger for menneskers øyne, kun for å bli sett av dem. (Matt.6,1). Gud har ingen store vanskeligheter med å gjennomskue mine til dels godt skjulte hyklerske motiver.

Natur- og nådegaver som Herren Gud har gitt oss, trengs så absolutt å bli praktisert. Både i hjemmet, på arbeidsplassen, med venner og i menigheten vil gode gjerninger spre velduft, glede og takk. Selv om jeg har ingen intensjoner om at mine motiver kan bli 100 % rene, trenger jeg så absolutt å ransake mine holdninger. Er jeg villig til å gjøre mine forhåpentligvis gode gjerninger uten at jeg forventer meg verdens applaus og takk? Skjult selvoppofrelse er en god skole for å lære sann ydmykhet.

TRV 237

Powered by Cornerstone