Syn for det usynlige

Han vokste opp med en rikdom av en annen verden. Som sønn av kongens datter kunne prinsen gjennom hele oppveksten velte seg i en luksus selv nåtidens mennesker har vanskelig for å forestille seg. Om ikke hele verden, så lå i alle fall hele Faraos Egypt for Moses sine føtter. Han ble født i fattigdom av jødiske foreldre. Men, adoptert som nyfødt til å være sønn av Faraos datter, kunne han levd resten av livet i sus og dus. Alt han så rundt seg kunne han kalle sitt og nyte som han selv ville.

Men, noe skjedde. For da han ble større nektet Moses å kalles sønn av faraos datter. I stedet «valgte han heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse av synden.» (Hebr.11,25). Moses fikk et nytt syn på livet. Noe ble viktigere enn Egypts rikdom. «Han aktet Kristi vanære for en større rikdom enn skattene i Egypt, for han så fram til lønnen.» (v.26). Han fikk syn for det usynlige. Han fikk øye på en åndelig virkelighet som det fysiske øye ikke kunne se. I det store troskapitlet i Hebreerne 11 konkluderer forfatteren slik: «Ved tro forlot Moses Egypt uten å frykte for kongens vrede. For han holdt ut som om han så den usynlige.» (v.27)

På en merkelig og overnaturlig måte enset Moses der framme i tiden en større skikkelse enn ham selv. Selv ble han av Herren Gud kalt til å føre slavefolket Israel ut av Egypt og inn i Kanaans land. Den usynlige som Moses sanset, Jesus Kristus, skulle en gang komme til å føre syndens slaver frelst og fri inn i Guds Rike. Og, du som tror denne sannheten har fått se noe verden ikke kan se – Guds nåde som lar syndere ufortjent få bli Guds barn. Du som har fått Gud til Far, du eier nå i troen en større rikdom enn selv et kongebarn kan håpe å arve.

TRV 240