Sølv og gull – og himmelbanken full

Svein Anton Hansen, publ. 10.aug. -20

Hver dag, uke etter uke, måned etter måned, ja, i mange år hadde mannen sin faste plass ved en av portene inn til Jerusalems tempel. Siden han var lam, ble han båret dit og han livnærte seg av å tigge penger av de som passerte ham på vei til templet for å be. En dag kommer apostlene Peter og Johannes gående forbi mannen. Også de møter hans bedende blikk og bønn om en almisse. Svaret disse to Jesus-vennene gir den lamme har mange ganger blitt sitert i vitnesbyrd og taler:

«Peter sa: Sølv og gull eier jeg ikke, men det jeg har, det gir jeg deg. I Jesu Kristi, nasareerens navn – stå opp og gå!» (Apo.gj. 3,6).

Visst nok hadde den lamme behov for materiell hjelp og finansiell støtte. Samtidig var han i desperat behov for å få løst et mye større problem enn penger til mat; nemlig å få sin sak m

ed Gud i orden, å komme til tro på herren Jesus Kristus. Og, som om ikke syndstilgivelse og en ny gudsrelasjon var stort nok, så ble han i tillegg av apostlene helbredet for sine fysiske plager.

Vi som lever på den grønne gren, i et av verdens rikeste land, må nok innrømme at vi eier både gull og sølv. Mange av oss har dype lommer, store budsjett og fete kredittkort. Den materielle overflod er ofte et større problem enn den materielle nød. Gull og sølv stues bort i skuffer og skap.

Den lamme ble kanskje verken rikere eller mer mett av den hjelpen Peter og Johannes gav ham. Men, selv om bankkontoen ikke ble fetere, så hadde han nå i troen på Jesus opplevd at himmelbanken var blitt full. Jordisk rikdom og åndelig rikdom går ikke alltid i tospann. Nei, kanskje like ofte viser de seg å være diametrale motsatte størrelser. Bedre å være rik i Gud og fattig i verden, enn rik på jordisk gods og gull men leve uten Gud. Det beste vil likevel være å kjenne seg rik i Gud og ha nok å leve av.

TRV 245