Falske profeter (Matteus 7,15-20)
Pixabay/CCL

Falske profeter (Matteus 7,15-20)

Enkelte falske forkynnere kan gjøre evangeliet for vanskelig, slik at syndere ikke klarer å se den frie nåden. Porten inn til Guds rike gjøres for trang. Andre lærere kan gjøre den smale vei mye bredere enn hva Jesus selv gjorde. Synden ufarliggjøres slik at mennesker sovner i sin egen synd.
Svein Anton Hansen, Matteus 7,15-20, 5.søndag i treenighetstiden, publ. 01.juli -20

En av de lengste og trolig den mest kjente talen vi har av Jesus, kaller vi for Bergprekenen. Her snakker Mesteren om det personlige gudslivet, om bønn og bekymringer, om de ti bud samt holdninger som bør prege det kristne fellesskapet. Mot slutten av talen kommer det en heller krass advarsel om å vokte seg for falske åndelige ledere. Disse falske profeter sammenlikner Jesus med glupske ulver som kler seg ut som uskyldige sauer.

«15 Vokt dere for de falske profetene! De kommer til dere i saueham, men innvendig er de glupende ulver. 16 På fruktene skal dere kjenne dem. Sanker en vel druer av tornebusker, eller fiken av tistler? 17 Slik bærer hvert godt tre god frukt, men et dårlig tre bærer dårlig frukt. 18 Et godt tre kan ikke bære dårlig frukt, heller ikke kan et dårlig tre bære god frukt. 19 Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden. 20 Derfor skal dere kjenne dem på deres frukter.» (Matteus 7,15-20).

Hvem tenker Jesus på?
Jesus starter med å understreke at nettopp «falske profeter» (v.15) finnes. Nå sier han ikke direkte i teksten hvem han tenker på. Naturlig nok kan vi mene at det er fariseerne, saddukeerne eller andre jødiske religiøse ledere han taler om. Men, samtidig så virker det merkelig at Jesus skulle omtale disse som «profeter». For, på Jesu tid fantes det ikke profeter lengre i den jødiske gudstro. Profetenes tid opphørte med templets fall i det 6.århundre før Kristus. Etter den tid holdt jødene seg til de skriftlærde som sine religiøse veiledere. På Jesu tid ventet altså ikke jødene på at profeter skulle stå fram og si: «Så sier Herren!» Nei, i stedet holdt de seg til de som tolket Skriftene (det gamle testamentet). Så, kanskje er det ikke primært de jødiske lederne Jesus her har i tankene når han advarer mot «de falske profeter».
Matteus skriver sitt evangelium til kristne menigheter rundt år 70 e.kr. Disse menighetene har ikke ennå det nye testamentet slik vi kjenner det. Siden den muntlige overleveringen naturligvis den gang stod sterkt, var også faren til stede for at noen åndelige ledere kunne komme med såkalte «profetier» som skulle være med å prege den kristne lære og bekjennelse. Derfor ble det nødvendig for apostlene å advare både mot falske lærere og falsk lære.

På pinsedag ble Den Hellige Ånd utgytt over alle troende. Det førte til at Gud gav profetisk nådegave til enkelte kristne (Romerne 12,6; 1.Kor.12,10). Dermed var profetien igjen blitt levende blant de troende. Samtidig, dermed var også faren til stede at den falske profetien ville følge i skyggen av den gode profeti. Eksempler på et slikt misbruk samt advarsler om dette finner vi i Apostlenes gjerninger (Apo.gj.13,6; 20,28-31). Også Jesus, i sin tale om de siste tider, advarer at i de siste dager skal komme falske profeter som til og med skal gjøre store tegn og under. (Matteus 24,24).

Objektiv målestokk
Der Guds Ånd og Guds Ord er til stede, der vil også den onde forsøke å snike inn vrang lære for om mulig å føre de kristne bort fra Guds sannheter. Den onde vet at ubefestede sjeler lett kan la seg villede av falske profeter. Med sine ord i Bergprekenen bekrefter Jesus både at det finnes løgn, men dermed også sannhetens eksistens. For, finnes det falske profeter, så eksisterer også sanne profeter. Slik må det altså eksistere enn objektiv målestokk for sannhet som de falske profeter sine usannheter og løgn kan måles opp mot. Vi er ikke overgitt til «magefølelsen» eller «hva jeg føler og synes er rett» når vi skal avgjøre hva som er rett og sann kristen lære. Nei, den objektive målestokken Gud har gitt oss heter Bibelen, Guds Ord. Den Hellig Ånd fører de troende inn i Ordet, mens den onde vil forføre Guds barn med falske ord, tilfeldige drømmer og manipulerende syner uten rot i Guds vilje.

Ulv og sau
Bildet med ulv og sau fungerte godt på Jesu tid, da mange drev med sauehold og ulven var et fryktet rovdyr. De falske profeter sammenliknes med ulver som kaster seg over byttet, sauene. Jesus som den gode hyrde (Johannes 10) passer på sauene. Han gir sine etterfølgere god og sunn åndelig mat, og han vet å beskytte de kristne mot fienden, djevelen. Den onde prøver på ulike måter å så splid blant de kristne. Han sender inn falske profeter og lærere som ved første øyekast ikke skiller seg ut fra de lederne som har gode hensikter for den troende flokk. Hvis ulven kommer i «saueham» (v.15), så vil ikke de troende så lett oppdage forførelsen som er på gang. Vanskeligst å oppdage er de falske lærere som kommer fra menighetens indre kjerne. Nettopp denne alvorlige faren advarer Paulus de kristne i Efesos mot. «Jeg vet at etter min bortgang skal det komme glupende ulver inn blant dere, som ikke skåner hjorden. Ja, blant dere selv skal det fremstå menn som fører falsk tale for å lokke disiplene etter seg. Våk derfor ...» (Apo.gj.20,29-31a). Trolig så anså de fleste i menigheten disse som gode og snille kristne. Hvem kunne tenke at de som hadde levd mange år i menigheten og hadde de troendes tillit i virkeligheten var som glupske ulver, ekstremt blodtørstige og farlige?

Enten - eller
Jesus går videre i sin tale til disiplene om de falske profeter med å snakke om tre og frukt. «På fruktene skal dere kjenne dem.» Han fortsetter med å stille følgende retoriske spørsmål: «Sanker en vel druer av tornebusker, eller fiken av tistler? Slik bærer hvert godt tre god frukt, men et dårlig tre bærer dårlig frukt. Et godt tre kan ikke bære dårlig frukt, heller ikke kan et dårlig tre bære god frukt.» (v.16-18). Jesus holder seg fortsatt til jordbruks-bilder, først med sau og ulv, så med tre og frukten på treet. Svaret på Jesu retoriske spørsmål må bli et klart «nei!» Du får ikke druer fra en tornebusk, heller ikke velsmakende fiken av tistler. I Guds hage finnes et «enten – eller». Det gode kan ikke skape noe ondt. Heller ikke kan vi høste noe godt fra det onde.
Fra alle mennesker kommer det både gode og onde tanker, ord og gjerninger. Men, her i bibelteksten sees menneskets liv under Guds synsvinkel. Han dømmer hvem vi er, våre gjerninger som enten onde eller gode. Frukten av våre liv vil avsløre hvem vi tilhører, i hvilken jord vi er plantet, fra hvilken gud vi henter vår kraft og inspirasjon.

I dette bildet med tre og frukt, møter vi altså et avgjort enten – eller. Mens vi kan komme i skade for å forveksle sauen og ulven, så vil frukten raskt avsløre hvilket tre vi har med å gjøre. Identiteten kan ikke skjules. Du vet at du ikke har å gjøre med et epletre hvis du plukker appelsiner fra treet.
«Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden. Derfor skal dere kjenne dem på deres frukter.» (v.19-20). Med disse direkte og kvasse ordene gjør Jesus det klart at frukten av våre liv vil vise om vi til slutt blir frelste eller går fortapt. Å bli «hogd ned og kastet på ilden» kan vanskelig forstås på andre måter enn at fortapelsen venter både de falske profeter og den som ikke produserer frukt som viser at man tilhører Kristus-treet.

Å måle egen og andres frukter, både mengde og kvalitet, er en oppgave vi skal overlate til Gud selv. Samtidig så møter vi her et bilde som forteller at vintreets fruktbarhet samsvarer med den kristnes Kristus-likhet. Paulus bruker uttrykket «Åndens frukt» for å knytte sammen vår Jesus-identitet og Kristus-likhet. I Galaterne 5,22 lister han opp eksempler på Åndens frukter: «Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet.»

Vrang lære den gang og i dag
Vi kan, og skal, snakke om faren for vrang lære i den kristne kirke. Vanskeligere blir det når vi skal prøve å sette ord på hvilke kirkesamfunn som driver med vrang lære, altså hvem som skal omtales som «vranglærere» og «falske profeter». Ekstra krevende er og skal det være hvis vi må navngi enkeltpersoner. Til denne krevende oppgaven trengs på samme tid innsikt i Guds Ord blandet med en ydmyk frimodighet.

På Jesu tid, i den første kristne menighets tid, var det gjerne synet på hvem Jesus var som stod på spill. Var han bare et ekstra godt menneske, eller var han også Guds Sønn? I den ene grøften falt de som avskrev hans guddommelighet. På den andre siden var det noen som mente at Jesus fra Nazareth måtte være en opphøyet åndelig guddom som på ingen måte hadde noe menneskelig ved seg. De fornektet en frelser kommet i kjøtt og blod. (1.Joh.4,1-2). Derfor ble det om å gjøre for de første kristne å fastslå at Jesus på samme tid var både 100 % menneskelig og 100 % guddommelig.

Både den gang, men også i dag vil «falske profeter» avsløre seg ved hvordan de snakker om frelsen. Enkelte falske forkynnere kan gjøre evangeliet for vanskelig, slik at syndere ikke klarer å se den frie nåden. Porten inn til Guds rike gjøres for trang. Andre lærere kan gjøre den smale vei mye bredere enn hva Jesus selv gjorde. Synden ufarliggjøres slik at mennesker sovner i sin egen synd. Disse falske åndelige ledere taler på en måte som gjør kristen misjon overflødig og omvendelse unødvendig.

I våre dager står den sanne og sunne kristne lære under angrep i etiske spørsmål, særlig knyttet til det sjette bud og ekteskapet. I en falsk «kjærlighets» navn løsrives samliv og ekteskap fra det monogame ekteskap mellom én mann og éi kvinne. Bibelens tale om det seksuelle samliv forfalskes slik at alle mulige samlivsformer skal aksepteres i Guds navn. Ulven biter kraftig fra seg på det samlivsetiske området.

Til slutt bør det også nevnes at vi kan merke ulvehylene når det sentrale i den kristne tro ikke snakkes om. «Falske profeter» avslører seg ikke bare ved det de taler om, men også ved hva som forties i forkynnelsen og den kristne undervisning. Volumet og kraften i ordene om syndens skyld og makt, fortapelsens fare og mulighet, behovet for syndenes omvendelse samt misjonens nødvendighet blir gradvis svakere når ulven får hyle og skremme sauene.  

Igjen, vi trenger både stor bibelkunnskap, Den Hellige Ånds lys over ordet, samt en ydmyk holdning når det blir krevet at vi skal avsløre de falske profeters liv, lære og farlige innflytelse.

BS 2027 

Spørsmål til selvrefleksjon og samtale:

  • Hvilke tolkninger kan vi ha av hvem Jesus snakker om når han advarer mot «falske profeter»?
  • De kristne i Berøa (Apo.gj.17,11) gransket Skriftene for å prøve det som ble forkynt. Hvordan kan disse kristne være et forbilde for oss i dag når vi skal teste ut hva som er sann kristen lære eller ikke?
  • Tenk over/ samtal om forskjellen på «magafølelsen» og «Så sier Herren!»
  • Hvilke poeng kan vi trekke ut av bildet med sau og ulv?
  • Les Galaterne 5,22 og tenk over/ samtal om de enkelte av «Åndens frukter». Prøv å konkretiser hva de enkelte ordene kan bety for oss.
  • Samtal om hvordan dere opplever at den kristne tro i dag blir angrepet av «falske lære» og av «falske profeter».
Powered by Cornerstone