Leder Gud oss inn i fristelse?
Pixabay/CCL

Leder Gud oss inn i fristelse?

I «Herrens bønn» ber vi: «Led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det onde.» (Matteus 6,13). Men, hvorfor trenger vi å be Gud om ikke å lede oss inn i fristelse til synd når Gud er imot synden?
Av Svein Anton Hansen, publ. 04.aug.-20

I «Herrens bønn» sier Jesus: «Led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det onde.» (Matteus 6,13). Altså – hvorfor trenger vi å be Gud om ikke å lede oss inn i fristelse til synd når Gud er imot synden? Og – hvis vi ikke ber denne konkrete bønnen, vil Gud da lede oss inn i fristelse?

Når vi har blitt kristne og fått våre synder tilgitte, da ønsker vi å leve rent for Herren og ikke lengre være under syndens herredømme. Den som elsker Gud vil hate synden og dermed frykte for å synde slik at han/hun gjør Gud imot.
Så kan vi også vite og være trygge på at Herren ikke vil
friste oss. «Ingen som blir fristet, må si: Det er Gud som frister meg! For Gud blir ikke fristet av det onde, og selv frister han ingen.» (Jakob 1,13). Så – hvorfor trenger vi da å be om at Gud ikke må gjøre noe han har lovet at han ikke kommer til å gjøre?

For det første så trenger vi å skille mellom å bli «fristet» til synd og det å bli «prøvet» i troen. («Fristelse» og «prøvelse» er samme ordet på gresk, språket i det nye testamentet). Gud vil gjennom hele vårt liv prøve troen på ulike måter. «Se det bare som en glede, søsken, når dere møter alle slags prøvelser. For dere vet at når troen blir prøvet, skaper det utholdenhet.» (Jakob 1,2-3). Motgang og prøvelser har ikke til hensikt å få oss til å synde, men skal få oss til å bli sterkere i troen, mer grunnfestet i troen og avhengig av Herrens hjelp. Så, prøvelser vil Gud fra tid til annen lede oss inn i, og de skal vi ikke be ham lede oss ut av.

En annen måte vi kan se den konkrete bønnen i «Fadervår» på, er at vi ber Gud redde oss fra ikke bare «det onde» men «den onde», altså djevelen. Han vil friste oss til synd, og han trenger vi å frelses fra. Derfor ber vi til Herren Gud om at han må hjelpe oss i fristelsens øyeblikk, at Jesus må lede oss enten ut av eller gjennom selve fristelsen. Enkelte fristelser kan vi ikke unngå. Da trenger vi å be Gud hjelpe oss gjennom dem.

Vi ber altså i «Fadervår» Gud om at han ikke må la oss bli ført inn i en fristelse som blir for stor og overveldende for oss, men at vi må bli frelst fra fristelsen som den onde møter oss med. Med Jesus er vi på den sterkeste sitt parti. Samtidig skal vi ikke undervurdere den onde, djevelen. Han kan bli for sterk for oss. Vi kan fort bli for svake til å stå imot ham. Og nettopp da og derfor vil Herren Gud redde og frelse oss dersom vi ber ham om det.

Så, når jeg ber «Gud, led meg ikke inn i fristelse», da ber jeg også om hjelp til ikke å bli overmodig og stolt, jeg ber om hjelp mot sløvhet og likegyldighet overfor fristelsene som møter meg.

OPKL 537

Powered by Cornerstone