Vær ikke bekymret for livet (Matteus 6,24-34)

Denne ugne og ekle følelsen som bærer navnet «bekymring», opplever mange av oss som noe allment og hverdagslig, noe alle dessverre stifter bekjentskap med flere mange ganger i løpet av livet. Å ha, få og kjenne på bekymringer er på ingen måte en moderne oppdagelse i et velferdssamfunn. Nei, til alle tider og under alle livsvilkår har mennesker kjent seg små og maktesløse i møte livets uforutsigbarhet og ofte barske kår.

Jesus var klar over hvor lett mennesket fokuserer rundt basisbehov som mat og drikke, klær og trygghet. Dette med bekymringer rundt våre grunnleggende behov, tar han opp med sine disipler i talen vi kaller for Bergprekenen.

«²⁴ Ingen kan tjene to herrer. For enten vil han hate den ene og elske den andre, eller han vil holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon. ²⁵ Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal ete og hva dere skal drikke, heller ikke for legemet, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten, og legemet mer enn klærne? ²⁶ Se på fuglene under himmelen! Ikke sår de, ikke høster de, ikke samler de i hus, men deres Far i himmelen gir dem føde. Er ikke dere langt mer verd enn de? ²⁷ Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde? ²⁸ Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Legg merke til liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke! ²⁹ Men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. ³⁰ Men kler Gud slik gresset på marken, det som står i dag og i morgen kastes i ovnen, skal han da ikke mye mer kle dere – dere lite troende? ³¹ Vær derfor ikke bekymret og si: Hva skal vi ete? eller: Hva skal vi drikke? eller: Hva skal vi kle oss med? ³² For alt slikt søker hedningene etter. Men deres himmelske Far vet at dere trenger alt dette. ³³ Søk da først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg! ³⁴ Vær da ikke bekymret for morgendagen. For morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.»

Prisen for å bekymre seg
Hele seks ganger møter vi i denne korte talen ordet «bekymring». Jesus knytter menneskets bekymring til hva vi trenger for at vi kan leve et greit og normalt liv. Kroppen trenger mat, drikke og klær for at den skal fungere. Samtidig setter han også fingeren på mennesket iboende trang til å tenke på og leve for morgendagen mer enn for dagen i dag. Når vi tenker på gårsdagen, så angrer vi på hva vi gjorde eller ikke gjorde. Og, når vi tenker på morgendagen, ja, da bekymrer vi oss for hva som kan komme til å skje. Når fortidens begivenheter og framtidens mulige hendelser fanger oppmerksomheten, så legger det en betydelig demper på evnen til å leve i nuet, være fullt og helt til stede i dagen i dag. Den som lever slik, vil erfare hvor energitappende tankene på fortiden og framtiden kan være.

For, hva skjer med oss når vi bekymrer oss? Her følger fire reaksjoner og tilstander som alle begynner med bokstaven «s».

For det første kan bekymringer gjøre oss «skuffet». Bekymringer for det som oppleves som småting i det større livet, kan fort skape irritasjon. Vi kan ende opp med å bli litt mer grinete på ektefelle, barn eller arbeidskolleger for uvaner de har, valg de tar eller velmente råd vi gav dem som de ikke lyttet til. «Hvorfor skjønner de ikke mine gode bekymringer for dem?» «Hvorfor er det bare jeg som bryr meg om og bekymrer meg for akkurat denne saken?» Det skuffer deg at alle andre virker så uinteresserte og bekymringsløse overfor det problemet du mener de burde se.

For det andre gjør bekymringer oss «selvsentrerte». Ofte handler menneskets bekymringer om «de nære ting», det som kan gjøre livet mitt bedre eller vanskeligere. Det selvsentrerte mennesket tror at det selv har ansvar for å ordne opp i det aller meste i livet. Dermed ender vi som våre egne guder når troen på at Herren Gud kan og vil ordne opp forsvinner. Det selvsentrerte mennesket velger å bekymre seg («worry») i stedet for å tilbe Herren Gud («worship»). («You will either worry or worship»)

For det tredje gjør alle bekymringer oss «slitne». Mens materialismen skaper en innvendig tomhetsfølelse, så fører bekymringer med seg en indre følbar tyngde. «Bekymring i en manns hjerte tynger ham, men et godt ord gleder ham.» (Ordspr. 12,25). Mennesket blir sliten av å bære på problemorienterte tanker som «tenk om ... hvis ...at ...». Vi ender opp slitne, triste og tunge fordi vi i dag bekymrer oss over noe som sannsynligvis ikke kommer til å skje i morgen.

Og, for det fjerde kan bekymringer gjøre oss «sløve». Ikke bare tapper bekymringer mennesket for energi og krefter slik at vi blir slitne. Bekymringene svekker også vårt åndelige fokus på Guds løfter og hans nærvær. Velger vi å ikke gå til Herren i bønn med våre bekymringer, så vil Gud gradvis oppleves mer fraværende og kristenlivet på sikt sløves. Jesus advarte disiplene: «Vær på vakt og la ikke hjertet bli sløvet av rangel og drikk og dagliglivets bekymringer.» (Lukas 21,34).

Gevinsten ved ikke å bekymre seg
I talen Jesus holdt til disiplene, gjengitt i Matteus 6, gir han sine etterfølgere flere gode grunner for at de ikke skal bekymre seg. «Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal ete og hva dere skal drikke, heller ikke for legemet, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten, og legemet mer enn klærne?» (v.25).
Livet ble ikke gitt oss primært for at vi skulle erfare kortvarige fysiske fornøyelser. Nei, vi ble skapt for noe større og viktigere; å leve for og glede Gud. Jo mer mennesket mister dette perspektivet av synet, jo mer bekymrer det seg. Og motsatt – jo mer vi innser at livet erfares til sitt fulle potensiale når Gud og hans plan får være sentrum i livet, så vil mange av våre små og større bekymringer fordufte.
Her skal vi legge merke til årsaks-rekkefølgen. Gud blir ikke nødvendigvis mer viktig når bekymringer forsvinner. Men når Gud i større grad får bli herre i våre liv, da fordamper bekymringer som dugg for solen.

«Se på fuglene under himmelen! Ikke sår de, ikke høster de, ikke samler de i hus, men deres Far i himmelen gir dem føde. Er ikke dere langt mer verd enn de?» (v.26). Lær av fuglene. Deres liv viser oss at Gud ikke bare er en god giver for dagen i dag, men også en forsørger som vil være der i morgen. Og hjelper Gud spurven, så kan vi i alle fall være trygge på at han vil hjelpe mennesket. For åpenbart har mennesket en langt større verdi for Gud enn fugler har.

Jesus lærer disiplene om dette som handler om bekymringer ved å stille flere retoriske spørsmål. «Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde?» (v.27). Svaret gir seg selv – ingen av oss! Jesu poeng er at bekymringer ikke gjør oss noe godt. Uansett god eller mindre god grunn for bekymringen, så kan vi være trygge på at selve det å bekymre seg ikke reduserer problemet. Faktisk kan bekymringer føre til at livslengden forkortes. Og om ikke problemet økses, så tar det i alle fall større plass enn fortjent i hjerte og tanke. Færre bekymringer kan faktisk gi oss et lengre liv.

Jesus sitter sammen med disiplene ute i naturen når han holder Bergprekenen (Matteus 5-7). Jeg ser for meg at han peker på noen blomster ved disiplenes føtter når han bruker disse som eksempler på et bekymringsløst liv. «Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Legg merke til liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke! Men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. Men kler Gud slik gresset på marken, det som står i dag og i morgen kastes i ovnen, skal han da ikke mye mer kle dere – dere lite troende?» (v.28-30).

Hvis Gud gleder seg over å pynte tilværelsen med blomster og gress, som har så kort levetid, så kan vi i alle fall regne med at han gleder seg over å gi omsorg til våre liv. Gud vil «pynte» mennesket med klær og andre nødvendige goder her på jorden. Og, en dag vil han «pynte» den frelste med rettferdighetens drakt i himmelen.

Stol på Gud og hans løfter!
«Vær derfor ikke bekymret og si: Hva skal vi ete? eller: Hva skal vi drikke? eller: Hva skal vi kle oss med? For alt slikt søker hedningene etter. Men deres himmelske Far vet at dere trenger alt dette.» (v.31-32).

Jesus sier at bekymringer for denne verdens ting og tang plasserer Jesus-etterfølgeren på samme nivå som hedningen, den ikke-troende verden. Bekymringer viser både oss og Gud at vi primært har vår glede og trygghet i denne verdens goder.

I stedet kan den kristne stole på at han som vi kaller Herre og Far vil dra omsorg for oss. Ikke bare vet Gud at vi trenger det ene og andre, men han vil også gi oss det vi trenger til livets opphold. Når den troende vet og tar konsekvensene av at han har en Far som kjenner hans behov, så slutter han å bekymre seg. Slik æres Gud ved at den troende tilber og ikke bekymrer seg.

«Søk da først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg!» (v.33). Dette må være et av de mest siterte bibelvers. Kan det være at dette også er det bibelverset alle kristne kan utenat, men som ingen egentlig tror på? Mennesket søker naturlig mot de fysiske og jordiske verdier først. Og, når vi kjenner at basisbehovene er dekket, da har vi tid og krefter til å søke Gud og hans rettferdighet. Her snur Jesus prioriteringene av verdiene på hodet. Når jeg søker Guds rike først, så vil Herren bekymre seg for livet mitt slik at han gir meg det han mener jeg trenger. Dermed kan den troende slutte å bære byrder som Gud har lovet han vil bære når vi bare setter han først i våre liv.

I dag!
«Vær da ikke bekymret for morgendagen. For morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.» (v.34). Jesus ber oss leve for dagen i dag. Herren har gitt hver dag sin del av både gleder og problemer. For selv om Jesus i denne talen advarer oss mot bekymringer, så lover han ikke et problemfritt liv. «Hver dag har nok med sin egen plage» viser oss realismen hos Jesus over menneskets liv og kår. Poenget og konklusjonen hos Jesus er likevel at vi skal la morgendagens problemer vente til i morgen. Vi trenger ikke bekymre oss for dem i dag.

Jo mer sentral Jesu herredømme får bli i våre liv, jo mindre angst og bekymringer vil vi ha. Jesus kom, levde, døde og stod opp igjen for at han kunne regjere som konge over bekymringsløse mennesker og deres liv.

Et bekymringsløst liv kan virke som en utopi, en drøm. Er et bekymringsløst liv mulig? Det er og kan være mulig å slutte å bekymre seg over livets småting som stjeler krefter og konsentrasjon. Et annet spørsmål er om det er ønskelig å leve et bekymringsløst liv. Foreldre bekymrer seg naturlig nok over barna. Dette handler primært om omsorg mer enn om angst for deres framtid. Altså – enkelte bekymringer kan være av det gode. Til slutt, det finnes en bekymring Gud aldri vil ta fra oss – bekymringen for evigheten. «Den evige bekymring» for om jeg blir frelst og når fram til himmelen, den hjelper meg å holde meg åndelig våken og å søke Guds rike først av alt.

BS 2333

Spørsmål til samtale og selvrefleksjon:

• Hvorfor er det slik at tankene på fortiden og framtiden så ofte er energitappende?
• Hvilke av reaksjonsmønstrene (de fire S-ene) på «bekymringer» kjenner du deg igjen i? Hva kan du gjøre for å unngå denne reaksjonen?
• Tenk over/samtal om følgende påstand: «Mennesket kan velge mellom å bekymre seg («worry») eller å tilbe Herren Gud («worship»).»
• Hvilke goder finner du i denne bibelteksten som et bekymringsløst liv kan gi deg?
• Hvorfor æres Gud når vi slutter å bekymre oss?
• Avslutt med å be Gud om tilgivelse for at du/dere har satt «ting og tang» først, og be om at han må hjelpe deg/dere til å sette Guds rike først.

Av Svein Anton Hansen, 12.søndag i treenighetstiden. Publ. 16.aug.-23