Bekymringens sure svie
Svein Anton Hansen, publ. 28.aug.-20
Denne ugne og ekle følelsen som bærer navnet «bekymring», opplever mange av oss som noe allment og hverdagslig, noe alle dessverre stifter bekjentskap med flere mange ganger i løpet av livet. Når vi tenker på gårsdagen, så angrer vi på hva vi gjorde eller ikke gjorde. Og, når vi tenker på morgendagen, ja, da bekymrer vi oss for hva som kan komme til å skje. Når fortidens begivenheter og framtidens mulige hendelser fanger oppmerksomheten, så legger det en betydelig demper på evnen til å leve i nuet, være fullt og helt til stede i dagen i dag.
Hva skjer med deg når du bekymrer deg? Her følger fire reaksjoner og tilstander som alle begynner med bokstaven «s».
For det første kan bekymringer gjøre deg «skuffet». Bekymringer for det som oppleves som småting i det større livet, kan fort skape irritasjon. Du kan ende opp med å bli litt mer grinete på ektefelle, barn eller arbeidskolleger for uvaner de har, valg de tar eller velmente råd du gav dem som de ikke lyttet til. «Hvorfor skjønner de ikke mine gode bekymringer for dem?» «Hvorfor er det bare jeg som bryr meg om og bekymrer meg for akkurat denne saken?»
For det andre gjør bekymringer deg «selvsentrert». Ofte handler menneskets bekymringer om «de nære ting», det som kan gjøre livet ditt bedre eller vanskeligere. Det selvsentrerte mennesket tror at det selv har ansvar for å ordne opp i det aller meste i livet. Dermed ender vi som våre egne guder når troen på at Herren Gud kan og vil ordne opp forsvinner. Det selvsentrerte mennesket velger å bekymre seg («worry») i stedet for å tilbe Herren Gud («worship»).
For det tredje gjør alle bekymringer deg «sliten». Mens materialismen skaper en innvendig tomhetsfølelse, så fører bekymringer med seg en indre følbar tyngde. Du blir sliten av å bære på problemorienterte tanker som «tenk om ... hvis ...at ...». Du bekymrer deg i dag over noe som sannsynligvis ikke kommer til å skje i morgen.
Og, for det fjerde kan bekymringer gjøre deg «sløv». Jesus advarte disiplene: «Vær på vakt og la ikke hjertet bli sløvet av rangel og drikk og dagliglivets bekymringer.» (Lukas 21,34). Ikke bare tapper bekymringer deg for energi og krefter slik at du blir sliten. Bekymringene svekker også ditt åndelige fokus på Guds løfter og hans nærvær. Velger du å ikke gå til Herren i bønn med dine bekymringer, så vil Gud gradvis oppleves mer fraværende og kristenlivet på sikt sløves.
TRV 250
