Den ene
Svein Anton Hansen, publ. 16.okt.-20
Hvor er min plass i familien, slekten og samfunnet? Legger noen merke til meg om jeg skulle forsvinne? Hvis Gud nå finnes, ser han, bryr han seg om lille meg? Ja, slik kan noen og enhver av oss innimellom tenke. Vi kan tvile på vår betydning både overfor de vi omgås i hverdagen og enda mer vår plass i storsamfunnet. Den ene forsvinner så fort i mengden. Det kjennes som om alle bare ser seg selv, og kun jeg ser meg.
I Lukas 15 møter Jesus oss med tre lignelser som alle har det hovedpoenget at Herren Gud ser den ene. Når en sau, en mynt og aller mest et barn kommer bort, da setter himmelens og jordens skaper i gang verdens viktigste leteaksjon. Noe som har betydning for Gud har kommet bort. De som i lignelsene søker og leter etter det bortkomne, har alle «tunnelsyn». Alt annet rundt mister sin betydning. Fokus rettes kun inn mot å finne igjen det ene verdifulle som har kommet bort.
«Når hyrden kommer hjem, ber han sammen venner og naboer og sier: Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen sauen som jeg hadde mistet.» (Lukas 15,6).
Den ene – Jesus søker, leter og vil ta seg av den ene som har rotet seg bort fra Herren Gud. Du er ikke glemt. Du er ikke overlatt til skjebnen. Jesus tar seg også av nettopp deg!
Jesus tek seg av den eine
som om ingen andre var.
Han har tid for deg når hine
tid og time ikkje har. (Trygve Bjerkrheim)
Jesus tar seg ikke bare av deg når han finner deg og bærer deg hjem til farshuset. Han vil fortsette å ta seg av deg hver dag fram til du står fri og frelst i himmelens land.
TRV 264
