Men jeg sier dere (Matteus 5,20-26)
Pixabay/CCL

Men jeg sier dere (Matteus 5,20-26)

I tankeliv, ord så vel som i gjerninger skal Jesu etterfølgere ha en større og annerledes rettferdighet enn hva fariseerne og de skriftlærde maktet. De troende trenger å forstå dybden og aktualiteten i Guds bud.
Svein Anton Hansen, Matteus 5,20-26, 19.søndag i treenighetstiden. Publisert 07.okt.-20

I sin lange og kjente tale, kalt Bergprekenen (Matteus 5-7), tar Jesus opp flere tema som angår hverdagslivet til de som kaller seg hans etterfølgere. Jesus nevner blant annet flere av de 10 bud, aktualiserer, skjerper og konkretiserer dem. Dette gjør han for å vise disiplene og andre som lyttet til ham, at budene går dypere enn bare til dette i det ytre å klare å holde dem. Dette ser vi blant annet når Jesus underviser om det 5.bud, det som sier at vi ikke skal slå i hjel. Også med våre tanker og motiver står vi i fare for å bryte dette budet, selv om vi i det ytre ikke har skadet noen annen. Jesus løfter opp forventningen for den troende om en høyere rettferdighet enn hva fariseerne og de skriftlærde kunne klare.

«20 For jeg sier dere: Hvis ikke deres rettferdighet overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer dere aldri inn i himlenes rike. 21 Dere har hørt det er sagt til de gamle: Du skal ikke slå i hjel, men den som slår i hjel, skal være skyldig for domstolen. 22 Men jeg sier dere: Den som uten grunn blir sint på sin bror, skal være skyldig for domstolen. Og den som sier til sin bror: Idiot! skal være skyldig for Rådet. Og den som sier: Din ugudelige narr! skal være skyldig til helvetes ild. 23 Om du da bærer fram ditt offer til alteret, og der kommer til å tenke på at din bror har grunn til å klage på deg, 24 da la ditt offer ligge der foran alteret, og gå først bort og forlik deg med din bror. Kom så og bær fram ditt offer! 25 Skynd deg å være føyelig overfor din motstander mens du ennå er med ham på veien! Ellers vil motstanderen overgi deg til dommeren, og dommeren overgi deg til vakten, og du bli kastet i fengsel. 26 Sannelig sier jeg deg: Du slipper ikke ut derfra før du har betalt til siste øre!»

Rikere og annerledes rettferdighet
I dette skriftavsnittet starter Jesus med å legge listen ganske så høyt for sine etterfølgere for hva som kreves av rettferdighet for å nå himlenes rike. «Hvis ikke deres rettferdighet overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer dere aldri inn i himlenes rike.» (v.20). De jødiske religiøse ledere hadde regnet ut at i Guds lov fantes det hele 248 påbud og 365 forbud. Alle disse budene hadde de et sterkt ønske om å overholde og etterleve. Slik sett var fariseerne og de skriftlærde viden kjente for sin rettferdighet. De la all sin kraft og sjel inn på å etterleve Guds vilje.

Så ber altså Jesus sine disipler om å ha en rettferdighet som overgår, er langt rikere enn den de jødiske religiøse ledere har. Poenget er at den kristne rettferdighet skal overgå den fariseiske rettferdighet ikke i grad, men i type. Altså – Jesus mener ikke at bare de kristne klarer å holde litt flere påbud og unngå å gjøre litt flere forbud enn fariseerne, så vil de kristne ha bedre sjanse for å nå himlenes rike enn de skriftlærde. Nei, kristen rettferdighet er annerledes av natur og stikker dypere enn den fariseiske. Kristen rettferdighet handler om et hjerteforhold mer enn om den ytre overholdelse av budene. Det er tankene og motivene våre Jesus er ute etter. Jesus kritiserte nettopp fariseerne for at de glemte at Guds rettferdighet søkte hjertet. «Dere vil gjerne fremstå som rettferdige i menneskers øyne, men Gud kjenner hjertene deres. Det som mennesker setter høyt, er avskyelig i Guds øyne.» (Lukas 16,15).
Den kristne har fått et nytt liv, en ny Ånd plantet inn i sitt hjerte. Ved dåp og tro har den Hellige Ånd flyttet inn i den kristnes liv, og dermed blitt «rettferdig for Gud», et uttrykk Paulus ofte bruker. Nå har den kristne fått en ny lyst til å leve etter Guds vilje, påbud og forbud som Bibelen gir for et godt og rett liv. Denne nye lysten til å følge Guds bud er ingen forutsetning for å få «Guds rettferdighet», men en følge av å ha blitt rettferdiggjort for Gud.

Ulike måter å drepe på
I disse versene fra Matteus 5, tar Jesus konkret opp det 5.bud, som sier at vi ikke skal drepe (2.Mos.20,13; 5.Mos.5,17). De skriftlærde og fariseerne hadde begrenset dette budet kun til å gjelde dette å avstå fra å ta livet av et medmenneske. Så lenge man ikke drepte noen, så hadde man oppfylt dette budet. Så kommer Jesus og kraftig radikaliserer og utvider budet. Nå handler det ikke lenger bare om å avstå fra en ytre ond handling. Nei, onde tanker og ord, sinne og fornærmelser adressert til et medmenneske, sidestilles med mord. «Den som uten grunn blir sint på sin bror, skal være skyldig for domstolen. Og den som sier til sin bror: Idiot! skal være skyldig for Rådet. Og den som sier: Din ugudelige narr! skal være skyldig til helvetes ild.» (v.22).

Ikke alt sinne er nødvendigvis av det onde. For, vi kan med god grunn i enkelte situasjoner bli sinte. Også Herren Gud kjenner til «den rettferdige vrede». Men, siden vi bærer synden med og i oss, så klarer vi ikke alltid å begrense tankelivet og ordene vi slipper ut av munnen. Onde tanker, lysten til å såre og snakke stygt om andre, bobler opp fra et hjerte som ønsker å sette seg selv i et bedre lys enn sin motpart.

Jesus advarer sine etterfølgere til å se på og omtale sine motstandere med nedsettende og sårende ord. De greske ordene som er brukt i grunnteksten, er ikke helt enkle å oversette. «Idiot» går ikke primært på intelligensen hos motparten. Men, sammen med «ugudelig narr» handler disse begrepene om mennesker som fornekter Guds eksistens, som har falt fra samfunnet med Gud. Disse har blitt «tomme» i tanker, sinn og hjerte.
Og, dermed kan en kristen stå i fare for å se ned på og snakke stygt om et menneske som benekter Guds eksistens. Men, det skal vi ikke gjøre. For hovmodige tanker på egne vegne, slik at man retter fornærmelser og stygge ord mot andre, likestiller Jesus med drap. Sinte tanker og fornærmende ord bør en kristen holde seg langt unna. Ord og blikk avslører ofte hva vi egentlig bærer i tankene.
Disippelen Johannes uttrykker Jesu lære med
følgende ord: «Den som hater sin bror, er en morder, og dere vet at ingen morder har evig liv i seg.» (1.Johannes 3,15).  

Jesus skjerper altså tydelig kravet til oppfyllelse og etterlevelse av det 5.bud. Det holder ikke lengre bare å avstå fra å myrde et annet menneske, for å kunne si at man har holdt budet. Nei, listen legges nå så høyt at ikke noe menneske kan si at det har klart å komme over, og etterlevd dette budet. Alle som bryter dette budet vil være «skyldig for domstolen ... Rådet ... til helvetes ild» (v.22). Med alle disse begrepene tenker Jesus på Guds domstol. Vi er alle skyldige til den guddommelige straff, her i tiden og enda mer for evigheten. Så – en kan godt skjønne at disiplene og de andre tilhørerne nærmest ble sjokkerte av Jesu tale, av hvordan han utvider budene til å omfatte både ordene våre samt tankelivet.

Handle nå!
I de siste versene fra Matteus 5 (v.23-26), så tar Jesus fram et par praktiske eksempler på hvordan den troende skal handle og oppføre seg når han kommer i situasjoner hvor det 5.bud settes på prøve. Hvordan skal den troende forholde seg til de prinsipper Jesus nettopp har undervist om? Eksemplene Jesus bruker er fra den hverdagen de troende levde i. Både religiøst, fra livet i templet, men også det verdslige liv, med faren for å havne i en rettssak, viser Jesus hvordan hans etterfølgere skal oppføre seg.

«Om du da bærer fram ditt offer til alteret, og der kommer til å tenke på at din bror har grunn til å klage på deg, da la ditt offer ligge der foran alteret, og gå først bort og forlik deg med din bror. Kom så og bær fram ditt offer!» (v.23-24). Hvis den troende befinner seg i Guds hus og der kommer til å tenke på at han har noe uoppgjort med et annet menneske, så sier Jesus faktisk at vi skal forlate kirken og vår gudstjeneste for først å ordne opp med vår neste. Denne saken kan være så viktig, at selv en gudstjeneste må vente. Det er behov for øyeblikkelig handling for å forsones med sin bror og søster i troen.

«Skynd deg å være føyelig overfor din motstander mens du ennå er med ham på veien! Ellers vil motstanderen overgi deg til dommeren, og dommeren overgi deg til vakten, og du bli kastet i fengsel. Sannelig sier jeg deg: Du slipper ikke ut derfra før du har betalt til siste øre!» (v.25-26). Dette andre bildet er hentet fra rettsvesenet. Motparten er på vei til rettssalen med den saken han har mot deg. Også her er det behov for å handle fort og godt. Straks bør Jesu etterfølger ordne opp i verdslige forhold, slik at ikke noe uoppgjort mellommenneskelig forhold får ødelegge gode relasjoner til både min neste og Herren Gud. Den troende er kalt til å leve i fred og kjærlighet med alle mennesker.

Nytt hjerte og en ny Ånd
I Bergprekenen underviser Jesus sine disipler om hvilken rettferdighet han og Faderen krever og forventer av sine etterfølgere. I tankeliv, ord så vel som i gjerninger skal Jesu etterfølgere ha en større og annerledes rettferdighet enn hva fariseerne og de skriftlærde maktet. De troende trenger å forstå dybden og aktualiteten både i det 5.bud så vel som i hele Loven. Ikke minst trenger Jesu etterfølger å leve i et oppgjort forhold både til Gud og sin neste. Da eier man en rettferdighet som viser at man tilhører Guds rike, også kalt Himlenes rike. Denne rettferdigheten er av en annen karakter enn den rettferdigheten som kun sier at du har oppfylt Guds lov bare du ikke i det ytre synder mot den. Gud ser til hjertet, avslører synden, men også gir oss et nytt hjerte når han gir oss sin Hellige Ånd.

BS 2041

Spørsmål til selvrefleksjon og samtale:

  • Hva vil det si at den kristnes rettferdighet skal overgå fariseernes og de skriftlærdes rettferdighet?
  • Hvilke erfaringer vil vi som kristne gjøre hvis vi prøver at all vår kraft å leve etter Guds lov? (Les gjerne Romerne 3,19-20)
  • Hva er forskjellen på vanlig sinne og «rettferdig vrede»?
  • Hvordan kan vi i det kristne fellesskapet hjelpe hverandre til å ikke «drepe hverandre»?
  • På hvilke måter opplever du/dere at det 5.bud treffer livet ditt/ livene deres?
  • Jesus ber oss ordne opp i mellommenneskelige forhold, slik at ikke uoppgjort synd skal ødelegge for gudsforholdet. Tenk over/ be Gud vise deg hvem du eventuelt må ta en prat med.
Powered by Cornerstone