Gode venner av Jesus (Johannes 11,1-5)
Hvem er en god venn, og ikke bare et hyggelig bekjentskap? Akkurat det viser seg ofte når vanskelige tider kommer, ikke minst når sykdom møter oss. Jesus hadde tre nære venner i landsbyen Betania, som lå like utenfor Jerusalem. Da Lasarus, bror til Marta og Maria ble syk, sendte søstrene bud etter vennen Jesus.
Kapittel 11 hos evangelisten Johannes danner opptakten til den siste påsken i Jerusalem. Snart skal Jesus selv dø, men så stå opp igjen. I innledningen på dette kapitlet hører vi om Jesu første reaksjon når han får høre den alarmerende beskjeden om at vennen Lasarus har blitt syk.
«1 Det var en mann som var syk, Lasarus fra Betania, byen som Maria og hennes søster Marta bodde i. 2 Det var Maria som salvet Herren med salve og tørket føttene hans med sitt hår. Det var hennes bror, Lasarus, som var syk. 3 Søstrene sendte nå bud til ham og sa: Herre! se, han som du elsker, er syk. 4 Men da Jesus hørte det, sa han: Denne sykdommen er ikke til døden, men til Guds ære, for at Guds Sønn skal bli æret ved den. 5 Jesus elsket Marta og hennes søster og Lasarus.»
Oppsiktsvekkende historie
Historien om Lasarus sin sykdom, død og dødeoppvekkelse, finner vi kun hos Johannes og ikke hos de tre andre evangelistene. Enkelte har undret seg over hvorfor en slik oppsiktsvekkende historie ikke ble tatt med av alle evangelistene. Men, vi trenger ikke å trekke i tvil historisiteten i denne fortellingen. Alle evangelistene, også Johannes, la vekt på å gjengi det som var historisk pålitelig. Johannes er den 4.evangelist, han som supplerer Jesus-historien med fortellinger de andre tre evangelistene ikke tok med. Samtidig var han bevisst på å ta med i sitt evangelium det som passet med hans hovedanliggende, nemlig å gi plass til historier og mennesker som vitnet om at Jesus er Guds Sønn.
Tre søsken
Det aller meste av kapittel 11 hos Johannes handler om de tre søsknene Maria, Marta og Lasarus. De bodde i landsbyen Betania, som betyr «de fattiges hus» eller «lidelsens hus». Lasarus er i dette kapitlet hovedpersonen i søskenflokken. Han blir syk, dør, men blir så etter fire dager av Jesus reist opp fra de døde.
Samtidig er det de to søstrene som får mest plass, både her, men også ellers i evangeliene. I størstedelen av kap.11 leser vi samtalen Jesus hadde med Marta og Maria. Og, når vi kommer til kapittel 12 hos Johannes, så skriver han om Maria som salvet Jesus med kostbar nardus-salve, som et tegn på at Jesus skulle dø. Trolig mest kjent er fortellingen om da Jesus på et tidligere tidspunkt besøkte søsknene, da Marta arbeidet og stelte i stand mens Maria ble sittende ved Jesu føtter og lytte til hans ord. Nettopp i den situasjonen uttalte Jesus denne kjente setningen: «Ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, som ikke skal bli tatt fra henne.» (Lukas 10,42).
Foruten disiplene og Maria Magdalena, er det neppe noen andre venner av Jesus vi kommer så nært og tett innpå som Marta og Maria.
Send bud på ham!
Lasarus har nå blitt alvorlig syk. Søstrene vet at Jesus har helbredet mange tidligere. Kanskje kan han igjen gjøre et under, slik at Lasarus blir frisk igjen? «Søstrene sendte nå bud til ham og sa: Herre! se, han som du elsker, er syk.» (v.3). Beskjeden var kort og lettfattelig. Jesus skjønte åpenbart at dette gjaldt Lasarus. Og, søstrene trenger ikke forklare i detalj hva de ønsker at Jesus skal gjøre. De bærer med seg en levende forventning om at Jesus skal komme og helbrede deres bror.
Vi skulle tro at Jesus umiddelbart ville skynde seg til Betania for å helbrede Lasarus. Men Johannes skriver: «Da Jesus nå hørte at han var syk, ble han likevel enda to dager på det stedet der han var. Da først sier han til disiplene: La oss dra tilbake til Judea.» (v.6-7). Jesus har åpenbart ikke hast. Han venter i hele to dager. Hvorfor? Det vet vi ikke. Johannes gir oss ingen årsak til at Jesus drøyer med å dra til Betania.
De fleste, sikkert alle troende har gjort erfaringer med at Gud og Jesus venter med å svare på bønnene deres. Det er neppe uten grunn at sangen: «Det er makt i de foldede hender» er blitt en salme mange troende kjenner seg igjen i, og kan legge sine erfaringer inn i. «Det er svar underveis, engler kommer med bud. Om det drøyer, det fram dog skal nå» heter det i ett av versene i sangen. Kjente bibelske personer som Jeremia, Job og Asaf (Salme 73) opplevde også at bønnesvarene drøyde, ja, kanskje måtte de vente i flere år. Noen må vente i dager, uker, år, ja, hele livet. Enkelte får heller ikke oppleve bønnesvaret i sin levetid. Men likevel, den troende ber hver dag, mer eller mindre intenst, om at Gud må svare på våre bønnebehov. Jesu etterfølgere lever i forventningen om at han kan hjelpe og gripe inn.
Nå drøyde ikke svaret på Marias og Martas bønn lenger enn noen få dager. Men, likevel kjente de på utålmodigheten over at Jesus drøyde med å komme. Det kan vi forstå ut fra at Marta sine første ord til Jesus da han kom var: «Herre, hadde du vært her, da var min bror ikke død!» (v.21). Også klagen og bebreidelsen tar den treenige Gud imot. Vi kan ikke skuffe Gud med våre ærlige tilbakemeldinger når vi opplever Gud som fraværende.
Til Guds ære
Når Jesus får beskjeden om at Lasarus har blitt alvorlig syk, så kommenterer han denne beskjeden på følgende måte: «Denne sykdommen er ikke til døden, men til Guds ære, for at Guds Sønn skal bli æret ved den.» (v.4). For disiplene og andre som hørte på, måtte Jesu svar trolig ha fortont seg merkelig. Om de var klar over hvor alvorlig syk Lasarus var, kan vi ikke helt vite. Men, hvordan kan en sykdom være til «Guds ære», og hvordan kan «Guds Sønn bli æret ved den»?
Når Jesus sier at Lasarus sin sykdom er til Guds ære, så skal vi neppe tenke at han mente at Guds navn blir æret hver gang et menneske blir syk. Nei, Jesus ser fram mot det øyeblikk når Lasarus blir vekket opp fra de døde. Ved dette underet vil mennesker som ser det skjønne at her har vi med Herren Gud å gjøre. Disiplene og andre som er til stede når Lasarus kommer levende ut fra klippe-graven, vil skjønne at her er det Guds Sønn som er på ferde og gjør under. En vanlig reaksjon på Jesu undre var at folk ble forundret og gav Gud æren. (Matteus 15,31; Markus 7,37).
Guds Sønn
I disse versene fra Johannes 11, omtaler Jesus seg selv som «Guds Sønn». Også to andre ganger i Johannes-evangeliet leser vi at Jesus bruker uttrykket «Guds Sønn» om seg selv (5,25; 10,36).
I den andre trosartikkelen i den apostoliske trosbekjennelsen, starter vi med å si: «Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne sønn, vår Herre, som ble unnfanget ved Den hellige ånd, født av jomfru Maria ...» Hvem er Jesus? Hvem sa folket den gang, og sier folket i dag at Jesus er? Hvem sa og forstod Jesus selv at han var? Ikke mange ganger i evangeliene omtaler Jesus seg selv som «Guds Sønn». Men, vi skal ikke bare se på de ord og uttrykk han brukte om seg selv. Vi må også se på de gjerningene han gjorde for å forstå hvem han var. Han tilgav synd i Guds navn. Han mente at hans liv og død kunne sone for menneskers synder, Og sist, men ikke minst, han mente at menneskets forhold til ham avgjorde deres evighet, deres forhold til Herren Guds selv.
Ingen annen profet i det gamle testamentet, åndelig leder i det nye testamentet, eller annen religionsstifter omtalte seg som «Guds Sønn». Kun Jesus har sagt dette om seg selv, eller at hans etterfølgere brukte uttrykket «Guds Sønn» om ham. Så – enten må han ha vært en løgner, vært sinnssyk, stormannsgal, eller så snakket han sant da han hevdet at han var Guds Sønn. Men ingen ting av det vi ellers leser om Jesus i evangeliene tyder på at han var en løgner, var stormannsgal eller sinnssyk. Nei – alt tyder på at han virkelig mente å være Guds Sønn. Ja, det er det vi tror og bekjenner.
Synderes venn
Jesus, som sann Gud og sant menneske vil være venn med syndere. Som Guds Sønn kan han være verdens frelser. Historien om Maria, Marta og Lasarus klarer å gi oss et bilde av både en menneskelig Jesus og en guddommelig frelser. Guds Sønn makter i mennesket Jesus fra Nazareth å være nær og hos ordinære mennesker av kjøtt og blod. Det vil og kan han fortsatt også være i dag. Og, noen ganger kan vi fortsatt oppleve at Guds Sønn gjør undere blant oss. En dag skal han som kalte den døde Lasarus opp fra graven, og som selv stod opp fra de døde, vekke frelste mennesker opp til evig dom og evig liv i himmelen.
BS 2341
Spørsmål til selvrefleksjon og samtale:
- Hvilke andre dødeoppvekkelseshistorier vet du/dere om i Bibelen? Hva ønsker disse fortellingene å vitne om?
- Søstrene Marta og Maria framstår ulike for oss lesere. Hva synes du/dere er hver av søstrenes sterke sider? Hva kan både Marta og Maria lære oss?
- Hvis det var en sak du kunne ønske å hente Jesus hjem til deg, som han skulle hjelpe deg med, hva ville det være? (Del gjerne deres ønsker i bibelgruppen, samt be over dette).
- Hva mente Jesus da han sa: «denne sykdommen er til Guds ære»?
- Hva tror du Gud ønsker det skal betyr for deg/ dere at Jesus er «Guds Sønn»?
Av Svein Anton Hansen, 20.søndag i treenighetstiden. Publisert 11.okt.-23