Hvem er jeg?

Svein Anton Hansen, publ. 29.januar-21

Det er den enkleste oppgave i verden å si hva jeg heter, hvor gammel jeg er, hvor jeg bor og hva jeg eventuelt jobber med. Men, sier nå egentlig det så mye om hvem jeg virkelig er? For, hva eller hvem bestemmer min identitet? Mitt syn på meg selv, min stilling og stand, andres meninger om meg, arv, miljø, eller Gud i himmelen?

Mennesket famler seg fram mellom skråsikkerhet og et uklart og forvirret selvbilde. «Ethvert menneske har rett til å definere sitt eget liv.» «Jeg er den som kjenner meg selv best!» Eller usikkerhetens undring: «Hvem er jeg nå egentlig, sånn innerst inne og dypest nede?»

La oss løfte blikket, se opp mot himmelen og prøve å se oss selv slik Herren Gud i det høye ser på oss mennesker. Ut fra Guds synsperspektiv er jeg:

- Et fattig, skrøpelig og syndig menneske. Jeg har krenket ham med tanker, ord og gjerninger, slik det heter i kirkens syndsbekjennelse. «Jeg, elendige menneske!» (Romerne 7,24)

- En fortapt synder, som er i desperat nød og behov for frelse for å unngå fortapelsens realitet. (1.Tim.1,15)

Samtidig er vi også:

- Kronen på Guds skaperverk (Salme 8,5-7)

- Rettferdiggjorte i Kristus (Galaterne 2,16)

- Guds elskede sønner og døtre (Johannes 1,12)

- Arvinger til det evige liv (Titus 3,7)

Peter, Jesu disippel og Guds barn, ønsket å løfte selvbildet og identiteten til de første forfulgte kristne. Med følgende høytidelige ord og ærefulle titler ville han blankpusse deres syn på seg selv:

«Dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys.» (1.Pet. 2,9)

Som en Jesus-etterfølger skal du vite og være trygg på at dette er Guds utgangspunkt og måten han betrakter deg på.

TRV 284