Krone og røtter
Svein Anton Hansen, publ. 08.februar -21
Noe av det sterkeste og mest slitesterke vi mennesker har på kroppen, er tennene våre. Men som mange av smertelig erfaring vet, så kommer det av og til hull i dem. Karius og Baktus sin uvenn blir ditt neste stopp, om du vil det eller ikke.
Jeg hadde to jeksler som tannlegen måtte se på. Tennene fikk en ulik skjebne. Kronen på den ene tannen var skadet. Denne synlige delen kunne enkelt, dog ikke billig, skiftes ut. Så var alt i orden. Den andre jekselen hadde fått en skade i røttene. Skaden var usynlig, men i aller høyeste grad følbar. Lang historie kort – tannen måtte trekkes.
Mennesket ser enklest og helst på det synlige, det som framstår fint og glattpolert. Det som ligger skjult for oss, kan derimot være vanskeligere å oppdage. Vi fikser på fasader, mens skjulte skader kan utvikle seg over år uten at de blir oppdaget.
Noen menigheter snakker om betydning av «takhøyde» i kirken. Mange og ulike meninger må få rom. Men, hva hjelper det når «gulvet» som menigheten står på råtner, når «fundamentet» holder på å rase ut? Jesus advarte i Bergprekenen mot å bygge livet sitt på det ytre, men glemme fundamentet – å bygge på steingrunn. (Matteus 7,24-27).
De synlige vanskeligheter, det uperfekte i menigheter og den enkelte kristnes liv, kan vi som oftest gjøre noe med. Samtidig, min oppmerksomhet bør rettes mot synden i hjertet, de usynlige skader som til slutt kan få trosfundamentet til å rase ut.
«Se til at ingen går bort fra Guds nåde! La ingen bitter rot få vokse opp og volde skade så mange blir forgiftet.» (Hebr.12,15)
Fasadepynting koster, men vises igjen. Å gjøre noe med de usynlige røttene vil også koste smerte. Men, lønnen blir at du søker til Guds og Jesu nåde for å redde troslivet ditt. Jesus bar smerten og kostnaden for skadene syndene dine fører med seg.
TRV 287
