Ubetenksomhetens pris
Svein Anton Hansen, publ. 15.mars -21
Vi har lovet å elske vår ektefelle «i gode som i onde dager». Heldigvis opplever de fleste av oss at gode dager kommer oftere og huskes bedre enn vanskelige tider. Samtidig har vi erfart at heller ikke ekteskapet går på skinner. Som alt annet i livet må også kjærlighet og parforhold vedlikeholdes. Hvis ikke står vi i fare for at den gode relasjon gradvis forvitrer.
Av og til går ekteskap i stykker. Sidespranget, rusmisbruket, den psykiske volden eller løgnene om pengebruken slo i stykker håpet om det gode samliv «til døden skiller oss ad». Men, kanskje oftere ble oppbruddet den uunngåelige følgen av summen av de mange ubetenksomheter. De små, men likevel så mange sårende ord og kommentarer i årenes løp. Giftige piler av ord, skutt ut mer eller mindre ubetenksomt. Latterliggjøringen av ektefellen mens andre venner hørte på, ble til slutt for tung å bære. Eller, var det kanskje ignoreringen fra ektefellen, fraværet av de gode ord, som satte de dypeste spor?
«Tungen har makt over død og liv, de som gjerne bruker den, får smake frukten.» (Ordspr.18,21)
Tungen - et lite, men likevel så kraftig et våpen, kan ødelegge så mye. Livet har gjerne lært oss at det er de dårlige og ikke de gode ordene som kommer ubetenksomt. Så må jeg innrømme – det falt meg aldri inn at jeg skulle såre deg, min kjære.
Enkle ord blir en vanskelig setning, eg e sånn, ja eg e sånn.
På et blunk byttet livet mitt retning, i din hånd, i din hånd.
Skal du gå fra meg uten et ord til farvel, uten smil, uten tårer på kinn?
Eg kunne gitt deg mer, men eg må jo ha vært blind,
at du ble såret, falt meg aldri inn.
(Tom Paxton/Gustav Lorentzen)
Tungen makter også å lege og forsone. Takk og lov! Den som gjerne bruker tungen til å så inn de gode og byggende ord, får også på sikt smake frukten av sitt gode såkorn.
«Eg kunne gitt deg mer» - vi kan jo starte med et «kan du tilgi meg?»
TRV 297
