Løfte fra han som løfter opp
Svein Anton Hansen, publ. 19.mars -21
Kan jeg stole på deg? Holder du løftet du gav meg? Kan vi ha tillit til hverandre? Som mennesker trenger vi å være trygge på at vår ektefelle, våre venner og arbeidskollegaer holder løftene de har gitt. Dette handler om en grunnleggende og gjensidig forpliktelse vi trenger å ha til hverandre. Rokkes denne tilliten, så vil tilværelsen fort oppleves utrygg.
En kristen har lært seg å stole på at Herren Gud holder de løftene han har gitt i Bibelen. Om vi ikke alltid ser eller kjenner at løftene virkeliggjøres foran øynene våre, så eier vi likevel en grunnleggende og frimodig tillit til at verdens skaper og opprettholder holder sine ord.
Kong David stolte på at Herren Gud både ville og kunne løfte ham opp og ut fra de vanskelige situasjoner livet og syndene hadde ført ham inn i. Da David i ettertid så seg tilbake, hvordan Gud hadde hjulpet ham, kunne han ta pennen fatt og for ettertiden vitne om Guds trofasthet:
«Jeg ventet og håpet på Herren. Han bøyde seg til meg og hørte mitt rop. Han dro meg opp av fordervelsens grav, opp av den dype gjørmen. Han satte mine føtter på fjell og gjorde skrittene faste.» (Salme 40,2-3)
Faderen, Jesus og Den Hellige Ånd er en treenig Gud som konstant er på utkikk etter nye mennesker som roper på hjelp. Faderen har store ører å høre med. Jesus har et sylskarpt blikk som søker mennesker å redde. Den Hellige Ånd svever kontinuerlig over jorden på leting etter fortapte mennesker som Gud kan strekke sine hender mot og dra opp av syndens dype gjørme.
Som en kristen har du fått løfter fra Herren Gud om at han vil og kan løfte nettopp deg opp og ut av grepet synden har på livet ditt. Han lover å bøye seg ned til lille meg. Han forsikrer deg om at han hører selv den minste tanke og bønn du ikke makter å sette ord på. Jesus garanterer at hans naglemerkede hender er lange nok til å nå deg, uansett hvor dypt du har falt.
Tørr du å la være å stole på løftene fra han som makter å løfte fortapte mennesker opp og ut av syndes maktgrep?
TRV 298
