Skjøre og sårbare
Svein Anton Hansen, publ. 22.mars -21
«Hvordan har du det?» «Jo takk – bare bra!» Og ja, jeg håper du virkelig mener det om du velger å svare på denne måten når noen spør deg om hvordan livet er for tiden.
Eller - kanskje går ikke livet helt på skinner? Og om det gjør det, så har vi ingen garanti for at morgendagen blir like god som dagen i dag. Livet og omstendigheter kan dessverre så alt for fort skifte – det har så mange smertelig erfart. Legeundersøkelsen viste at kulen du bar på var en ondartet kreftklump. Telefonen fra arbeidsgiveren fortalte deg at du nå har blitt overflødig på arbeidsplassen. Ektefellen gjennom mange år måtte innrømme at hjertet nå søkte og var betatt av en annen enn deg. Politiet stod en dag på døren med ungdommen din som hadde drukket for mye alkohol og ikke klarte finne veien hjem.
Har vi glemt hvor skjørt livet er? Den britiske rockeartisten Sting synger om livets sårbarhet og skjørhet i sangen «Fragile». «Regnet forteller oss hvor skjøre vi er.» Dråper som faller ned fra himmelen forsvinner når solen og varmen overtar. Slik sammenlikner også Jesu bror Jakob livet med en røk vi kun ser noen sekunder. Like fort som den kom er den borte.
«Nå vel, dere som sier: i dag eller i morgen drar vi til den eller den byen. Vi skal bli der et år og drive handel og tjene penger! Dere som ikke kjenner morgendagen! For hva er vel deres liv? Dere er jo bare en røk som viser seg en liten stund og så er borte!» (Jakob 4,13-14)
Kjære medkristen - du fremstår ikke som taper om du innser og innrømmer din egen sårbarhet og skjørhet. Nei, et ærlig og sant blikk på livet og på tilværelsens usikkerhet, gjør at du heller søker mot den stabilitet, godhet og vedvarende trofasthet Herren Gud vil gi deg.
At livet kan gå i stykker – det vet også Jesus Kristus alt om. Hans hellige og gode liv ble på korset knust for all verdens ondskap. Også for dine synder! Jesus kan og vil ha medlidenhet med oss i vår svakhet. Han forstår din skrøpelighet og han vil være nær i din sårbarhet. Du ser det ikke alltid – men velger likevel å tro på Guds trofaste kjærlighet i Jesus Kristus.
TRV 299
