Såkorn og sennepsfrø, spirekraft og vekstpotensiale (Markus 4,26-34)
Pixabay/CCL

Såkorn og sennepsfrø, spirekraft og vekstpotensiale (Markus 4,26-34)

Den observante lytter som er sulten på å høre fra Herren Gud selv, vil forstå at i forkynnelsen av Ordet så vil Jesus selv komme med liv og kraft. Ordets såkorn har evnen til faktisk å endre et menneskes evige skjebne.
Svein Anton Hansen, Markus 4,26-34, Såmannssøndag, publ.27.januar-21

Jesus snakker mye i evangeliene om noe han kaller «Guds Rike». Hva er dette riket for noe? Og, hvordan fungerer dette riket? Hva skal til for at Guds Rike skal vokse og at hans vilje skal få større gjennomslag her i tiden og nå ut til flere mennesker? Ikke minst spør menigheter og kirkesamfunn seg hva de skal gjøre for at flere kan komme til tro på Jesus, og at flere troende med glede og av hjertet vil følge Guds vilje.
Selv ikke da Jesus vandret på jorden, forstod mennesker umiddelbart hva dette med Guds Rike handlet om. Ja, flere ganger måtte til og med disiplene få dette rikes lover ganske så detaljert forklart. Jesus brukte lignelser med bilder hentet fra datidens hverdag da han skulle forklare dette som gjaldt Guds Rike.  

I kapittel 4 hos Markus møter vi tre lignelser, alle hentet fra jordbrukskulturen. Felles for dem er at alle handler om et såkorn som skal spire og gi noe spiselig. De to korteste lignelsene står i versene 26-34:

«26 Og han sa: Med Guds rike er det som når en mann kaster såkornet i jorden. 27 Han sover og står opp, natt og dag, og kornet spirer og vokser seg høyt – hvordan det går til, vet han ikke. 28 Av seg selv bærer jorden grøde: først strå, så aks, så fullmodent korn i akset. 29 Men når grøden er moden, sender han straks sigden ut, for høsten er kommet. 30 Han sa: Hva skal vi ligne Guds rike med? Hva lignelse skal vi bruke om det? 31 Det er som sennepsfrøet. Når det blir sådd i jorden, er det mindre enn noe annet frø på jorden. 32 Og når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekster. Det skyter store greiner, slik at himmelens fugler kan bygge rede i skyggen av det. 33 I mange slike lignelser talte han Ordet til dem, så mye de var i stand til å høre. 34 Uten lignelser talte han ikke til dem. Men når han var alene med sine egne disipler, utla han for dem alt sammen.»

Liv og kraft!
I starten av kapittel 4 møter vi såmannen som sprer ut såkornet på ulikt jordsmonn og underlag. Kornet falt enten ved veien, på steingrunn, blant tornebusker, men også noe i godt og rikt jordsmonn. De ulike jordsmonnene står for menneskets evne og vilje til å høre, ta imot og praktisere det ordet som mennesket mottar. Guds Ord vil alltid treffe hjerte og hode, ikke bare øret. Ulike forstyrrende elementer, som bekymringer og rikdom, kan kvele spirekraften og påvirkningseffekten i ordet. Mennesket kan øve opp evnen, og sikkert også viljen, til ikke bare å høre, men også å lytte til Guds Ord som blir forkynt. En observant lytter som er sulten på å høre fra Herren Gud selv, vil oppfatte mer enn lyder og ord. Han og hun vil forstå at i forkynnelsen av Ordet så vil Jesus selv komme med liv og kraft, som har evnen til faktisk å endre et menneskes evige skjebne.
«Om noen har ører å høre med, han høre! Og han sa til dem: Gi akt på det dere hører! Med det mål dere selv måler med, skal dere bli tilmålt, og dere skal få enda mer. For til den som har, skal det bli gitt. Men den som ikke har, skal bli fratatt endog det han har.» (v.23-25). Den som forholder seg uinteressert, uengasjert av og likegyldig til Guds Ord, han vil gå glipp av livet og kraften som Gud her har gjemt. Og motsatt – tenk hvilken tilgang på liv fra Gud den får som gir akt på ordene fra Guds munn!

Av seg selv – men ikke helt
I den første av de to korte lignelsene vil Jesus få fram poenget at Guds Ord har en egen iboende spirekraft. «Av seg selv bærer jorden grøde.» Altså – bonden trenger ikke hver dag gå og sjekke om såkornet spirer. Så lenge kornet får ligge i jorden og blir utsatt for best mulige vekstforhold, så vil kornet til slutt gi et kornaks. Et menneske kan ikke tilføre mer liv i kornet. Og samtidig – så er det ikke likegyldig hvilket jordsmonn kornet ligger i, eller om kornet og jorden får nok og riktig dose av vann og sol. Den gode bonden vet at han må stelle med plantene sine.

Å tenke at alt bare kommer til å ordne seg av seg selv, vil være en ansvarsfraskrivelse og i denne sammenheng uttrykk for åndelig latskap. For, Jesus fortalte også en liknende lignelse hvor han understreker betydningen av å stelle med den planten som er sådd. «En mann hadde et fikentre plantet i vingården sin. Og han kom og lette etter frukt på det, men fant ingen. Han sa da til vingårdsmannen: Se, i tre år har jeg nå kommet og lett etter frukt på dette fikentreet, men ikke funnet noe. Hogg det ned. Hvorfor skal det stå her og utarme jorden? Men han svarte og sa til ham: Herre, la det få stå også dette året, til jeg får spadd opp rundt det og gjødslet det. Kanskje bærer det da frukt neste år. Gjør det ikke det, så får du hogge det ned.» (Lukas 13,6-9).

Det er forståelig nok verken jordbruk eller gartnerarbeid Jesus har i tankene med lignelsene sine. Såkornet er bilde på Guds Ord. Kornakset og frukttreet representerer mennesket. Det fullmodne kornet og frukten står for den åndelige veksten som skapes i den troendes hjerte når Guds Ord får gjøre sin gode gjerning.

På den ene siden kan vi slå fast at Guds Rike vokser av seg selv – ikke noe menneske kan hindre dets vekst. Jesus sa: «Jeg vil bygge min kirke» (Matteus 16,18). Misjonen er Guds sak, ikke primært menneskets ansvar. Og samtidig - på den andre siden må ethvert menneske som er plantet inn i Guds Rike stelle sin egen åndelige plante for å bli stående i Guds Rike. Vi må til enhver tid passe på hvilket jordsmonn i hjertet Guds Ord faller ned i.

Vekst krever tid
Når såkornet begynner å spire, så tar det tid før vi har modent korn i akset. Jesus snakker i lignelsen om en vekstprosess, fra «først strå, så aks, så fullmodent korn i akset.» (v.28). Bonden kan ikke forvente seg innhøstningsklart såkorn etter noen dager og uker. Bonden må utvise tålmodighet i arbeidet sitt. Han vet at vekstprosessen krever tid. Det vil neppe være lurt å høste umoden frukt og bær, eller skjære kornaksene før kornet er modent.

Ofte snakker vi om kristent barne- og ungdomsarbeid som et «såmannsarbeid». Vi investerer tid, krefter og ressurser i et arbeid hvor vi ikke umiddelbart ser fruktene av innsatsen som legges ned. Kanskje først flere år senere er barnet klart til å bekjenne en personlig kristen tro.
Lysten til og behovet for å vise til resultater, kan gjøre at vi blir for raske med å forvente bevisst tro og bekjennelse fra barnet og ungdommen. Uten såmannsarbeid blir det ingen innhøstning. Skal vi en dag høste inn bekjennende troende voksne, så må vi starte nå med å så inn Bibelord i barnesinn. Vekstprosessen kan og vil ta mange år. Det er heller ikke en gang sikkert at vi selv får se den ferdige «frukten», «kornakset» som er klart til å bli høstet inn. Kanskje andre kirker og bedehus får gleden av å se resultatet av såmannsarbeidet som din kirkes søndagsskole eller ditt bedehus sitt barnelag la ned.

Innhøstning
«Men når grøden er moden, sender han straks sigden ut, for høsten er kommet.» (v.29). Selve vekstprosessen og tiden det tar fra såkornet såes til det blir innhøstningsklart, vil ofte være lang. Men når kornet er klart til å samles inn, da skjer ting fort. Bonden nøler ikke med å sende ut sine arbeidere for å høste inn kornet.

Dette bildet fra innhøstingstiden finner vi også andre steder i det nye testamentet.
«Jesus sa til dem: Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!» (Lukas 10,2). «
Sier ikke dere at det ennå er fire måneder, og så kommer høsten? Se, jeg sier dere: Løft deres øyne og se markene, de er alt hvite til høst!» (Johannes 4,35). Og, selve den endelige dommens dag framstilles som en innhøstning. «En annen engel kom ut fra templet og ropte med høy røst til ham som satt på skyen: Send ut din sigd og høst! Timen til å høste er kommet, for høsten på jorden er fullmoden.» (Joh.åp. 14,15).

Nå lever vi i en stor misjonstid hvor mennesker fra mange ulike folkeslag holder på med å bli høstet inn for Guds Rike. Jesus ber de troende løfte blikket fra det nære og trygge, for å se ufrelste mennesker som enten lever i vårt nabolag eller i fjerne land, hvor Jesu navn fortsatt er ukjent.

Vekstpotensiale
I den andre av de to små lignelsene i Markus 4, sammenligner Jesus Guds Rike med et sennepsfrø. «Når det [sennepsfrøet] blir sådd i jorden, er det mindre enn noe annet frø på jorden. Og når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekster. Det skyter store greiner, slik at himmelens fugler kan bygge rede i skyggen av det.» (v.31-32).
Mens lignelsen om såkornet bare finnes hos Markus, så har både Matteus (kap. 13) og Lukas (kap. 13) valgt å ta med lignelsen om sennepsfrøet.
Dette frøet skal symbolisere at selv det aller minste kan bli til noe stort. Det sies at sennepsbusken kan bli opp til fire meter høy. Poenget hos Jesus finner vi i kontrasten mellom et lite frø og en stor busk.

Guds Rike kan virke lite og ubetydelig her i tiden. Men, selv om Guds kirke her i tiden kan oppleve seg usynlig og ignorert, latterliggjort og motarbeidet, skal Guds Rike en dag framstå så stort og mektig som det virkelig er. Det vil Herren Gud selv sørge for. Han bruker Ordet og sakramentene (dåp og nattverd) som virkemidler for å virkeliggjøre sitt rike i størst mulig grad her i tiden her på jorden. Gud har gitt mennesket sitt eget Ord, Bibelen, som såkornet vi må bruke for å utbre hans rike. Skal vi nå ut til andre mennesker med ordet om Jesus, så må det samme ord først nå inn i våre hjerter. Et annet virkemiddel og våpen enn Guds Ord har ikke Guds kirke fått å bruke og stole på. Såkornet må først falle ned i det gode jordsmonn i det enkelte menneske. Der vil det starte sin vekstprosess fram mot en bevisst og moden tro og bekjennelse. Fra slike hjerter vil det også vokse fram en lyst til å dele dette ordet med liv og kraft til barn og ungdommer, ja, til alle mennesketyper og folkegrupper på jorden.

Ikke alle forstår
Når evangelisten Markus skal oppsummere Jesus sin lignelsestale, så skriver han noe om hvorfor Jesus brukte lignelser. «I mange slike lignelser talte han Ordet til dem, så mye de var i stand til å høre. Uten lignelser talte han ikke til dem. Men når han var alene med sine egne disipler, utla han for dem alt sammen.» (v.33-34).
Jesus taler til oss i lignelser, for at vi enklere skal forstå hva han mener. Dette er en vanlig måte å forklare hvorfor Jesus bruker lignelser. Men, bildet er nok mer sammensatt. På den ene siden bruker Jesus lignelser for at den som allerede kjenner ham skal skjønne mer av hvem Gud er. Men, på den andre siden bruker han lignelser for at den som ikke har Guds rike eller Guds Ånd i seg kun skal bli sittende igjen med selve fortellingen, men ikke forstå de dype åndelige sannheter i selve lignelsen.

Nok såkorn og spirekraft
Disse to små lignelsene i Markus 4 tales det gjerne over når vi kommer til den søndagen i kirkeåret som kalles Såmannssøndagen. I alt kristent arbeid, ikke minst overfor barn og ungdom, så vil opplesningen og forkynnelsen av Guds Ord være avgjørende for om vi lykkes. Ordets såkorn legges ned i menneskets hjerte. Ofte kan og vil det ta lang tid før Ordet spirer og gir den frukten Gud selv hadde håpet på. Derfor trenger vi i det kristne arbeidet både å ha tålmodighet på Ordet vegne, men også ha en frimodig tro og forventning til det vekstpotensialet som ligger i det lille såkornet. Der ligger liv og kraft til å endre menneskers liv og evighet.

BS 2104

Spørsmål til selvrefleksjon og samtale:

  • Les versene 14-20, og tenk over/ samtal om hva vi kan gjøre for at Guds Ord skal falle i det gode jordsmonnet i hjertet.
  • Hvilke ulike forstyrrende elementer trenger du å bli bevisst og ta bort?
  • Hva tror du/dere Jesus mener, når han sier: «Av seg selv bærer jorden grøde»?
  • Ofte snakker vi om kristent barne- og ungdomsarbeid som et «såmannsarbeid». Hva i den kristne tro bør vi være ekstra bevisste på å så inn i barn og ungdom?
  • Sennepsfrøet står for Guds Rikes vekstpotensiale. Hvordan kan dette inspirere oss til enda mer å stole på og bruke Guds Ord i vårt menighetsarbeid?
Powered by Cornerstone