Bygge hytte på fjellet?
Svein Anton Hansen, publ. 23.april-21
Det norske folk er definitivt et hyttefolk. Ved sjøen, i skogen eller på fjellet har Kari og Ola Nordmann bygget oss fritidshytter vi gjerne drar til i helger eller når vi har ferie. Vi bare elsker å komme oss bort fra hverdagens mas for å nyte stillheten og avkoblingen hyttelivet kan gi oss.
Disippelen Peter fikk også en gang ideen om å bygge hytte. Men ikke til seg selv – nei, han ville få med seg disiplene Jakob og Johannes til å bygge en hytte hver til Jesus, Moses og profeten Elia. De befinner seg på «Forklarelsens fjell», og passe fortumlet utbryter Peter til Jesus:
«Rabbi, det er godt at vi er her; la oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia!» (Markus 9,5)
Peter sier egentlig at her på fjellet kan han tenke å slå seg til ro. Nå er Guds herlighet kraftfullt til stede. Dette vil Peter ha mere av og leve i så lenge som mulig.
Også vi kan oppleve «fjellet» når Guds Ånd kommer oss så uforklarlig nær. Kanskje var det en ekstraordinær varm åndelig følelse vi kjente på, eller at Guds Ord åpnet seg for oss slik at skjulte åndelige sannheter kom for dagen, opplevdes nye og friske. Eller vi deltok på et stormøte med tusener av andre kristne, sang og lovpriste sammen. Du bare ønsket at slik skulle du hatt det hver eneste uke, helst hver dag året gjennom.
Så blir vi dessverre raskt innhentet av det vi kaller for «den grå hverdagen». Gud føles plutselig så fjern. Bibellesningen gir så lite, og jeg bare kjenner meg så knuskende åndelig tørr. Og i kirka og på bedehuset, der samler vi bare noen få mennesker. Resignasjonen holder på å ta overhånd.
Det står om de tre disiplene at da Moses og Elia hadde forlatt dem «så de ikke lenger noen hos seg uten Jesus alene.» (v.8). Når vi i overført betydning ser «Jesus alene», så har vi nok å leve på i alle «grå hverdager». Både Moses, Elia, skinnende himmelsk hvitfarge eller Guds stemme, kunne vært kjekt, godt og spennende å oppleve. Men, i troen på Jesus, på hans person og frelsesverk alene, har jeg nok å leve av og en gang dø på.
TRV 308
