Bare må!
Svein Anton Hansen, publ. 07.mai -21
Jesu 12 disipler skjønte verken nok av eller til enhver tid dette med at Mesteren skulle dra til Jerusalem for å lide, dø, men også stå opp igjen. Peter og de andre begynte gradvis å skjønne hvem Jesus var, men forstod ikke helt hvorfor Jesus var kommet til jorden. Hva hans kall og oppdrag gikk ut på fattet de ikke helt.
«Fra den tiden begynte Jesus å gjøre det klart for disiplene sine at han måtte dra til Jerusalem, og at han skulle lide meget av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde, at han skulle bli slått i hjel, og at han skulle reises opp på den tredje dagen.» (Matteus 16,21)
Jesus vil gradvis forberede disiplene på hva som skal skje i Jerusalem. Derfor repeterer han dette med lidelse, kors og oppstandelse flere ganger fram til de kommer til byen. Slike store endringer og hendelser trenger tid på å synke inn i disiplene.
Bak uttrykket «måtte dra til Jerusalem» ligger en guddommelig plan. Fra evighet av hadde Gud planlagt at hans Sønn skulle dø på et kors for menneskenes synder. I Davids by skulle Jesus lide mye og bli slått i hjel.
Gud har aldri lagt en plan om å plage mennesker med tortur og grusom død. Men, fra evighet av bestemte den treenige Gud i himmelen at menneskenes synder måtte sones ved at Gud selv gav sitt liv som et soningsoffer. Det fantes ingen vei utenom lidelse og kors for Jesus, hvis han skulle berge mennesker fra fortapelsen.
Ja, det var romerne som bestemte korsfestelse som en metode for å ta livet av fanger. Ja, det var de religiøse jødiske lederne som indirekte fikk Jesus korsfestet. Men, bak det hele stod en guddommelig plan om at Jesus måtte lide og dø for å gi deg og meg muligheten til å bli forsonet med Gud. Lidelse og kors var ingen historisk tilfeldighet eller følge av uheldige politiske omstendigheter. Nei, Jesus bare måtte dra til Jerusalem for å dø på denne måten.
TRV 312
