Umuliges grense

Svein Anton Hansen, publ. 24.mai -21

«Alt er mulig. Det umulige tar bare lengre tid!» Ja, denne utfordringen og oppmuntringen trenger nok de fleste av oss å la oss inspirere av når vi står overfor oppgaver i livet som nærmest oppleves som uoverstigelige fjell. Jeg har så lett for å resignere og gi opp når jeg møter problemer som synes umulig å løse.
Samtidig, historien viser oss stadig at «det umulige» likevel ikke var umulig. Ny teknologi gjør at vaksiner nå utvikles i et tempo forskere kun for få år siden mente var umulig. Romfartøy sendes og landes på nye planeter hvor fartøyene styres med en joystick fra jorden.
Også på det mer personlige og familiære plan overvinnes «det umulige». Et skakkjørt ekteskap kommer seg og står stødig på beina igjen. En ungdom med rusproblemer blir satt fri fra alkoholens og narkotikaens destruktive grep. Ja, ved Guds og menneskers hjelp sprenges grenser for hva som er mulig.

De første norske misjonærer (fra NMS) ble sendt til Zululand (dagens Sør-Afrika) i 1844. Men, interessen blant zuluene for den kristne tro var heller laber. Faktisk skulle det gå 14 år før den første hedning spurte om å bli døpt av misjonærene. Misjonsoppdraget virket nærmest umulig, men var det ikke. Det umulige tok bare lengre tid!

Det utenkelige, usannsynlige trenger likevel ikke være umulig. Like fullt - noe var, er og vil alltid forbli umulig; nemlig å frelse seg selv. Uansett hvor mye eller hvor lenge du jobber med å forbedre deg for å imponere Herren Gud, så forblir det å frelse seg selv umulig. Her kommer jeg til grensen for det umulige. I møte med frelsen så er den viktigste jobben jeg har å gjøre å innse at jeg skal gjøre ingen ting!

«Jesus sa: Hvor vanskelig det er for dem som har rikdommer å komme inn i Guds rike. For det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn det er for en rik å komme inn i Guds rike. Da sa de som hørte det: Hvem kan da bli frelst? Men han sa: Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.» (Lukas 18,24-27)

Heldigvis – så både kan og vil Jesus Kristus ennå i dag frelse syndere. Han ser på det som en hyggelig og ingen umulig oppgave.

TRV 315