Trofast i alt Han gjør

Trofast i alt Han gjør

Mange sier i dag: Jeg tror at Gud, om han fins, må være slik og slik. Andre sier: Jeg kan ikke tro på Gud hvis han er sånn. Her er mange meninger, men hvem har rett? Da er det viktig at vi lærer Gud bedre å kjenne. Bibelen er eneste kilde vi har å holde oss til. Alt annet blir spekulasjoner. Gud er annerledes enn vi kan tenke oss. Han er større i sin kjærlighet enn noe menneske kan forestille seg. I en salme i Bibelen er det sagt slik: «Herren er rettferdig på alle sine veier, trofast i alt han gjør.» (Sal 145:17)

Av: Asbjørn Kvalbein

Et trekantforhold

Hvordan er Herren trofast i alt han gjør? Bibelen gjør levende sannheter om Gud gjennom fortellinger. Nå skal vi se på en hendelse fra ca. 4000 år tilbake i tid, og du finner den i 1. Mos kapittel 16. I et trekantforhold mellom en mann og to kvinner, og i deres forhold til Gud, lærer vi mye om hvordan Gud er.

Vers 1: «Sarai, Abrams kone, fødte ham ingen barn.»

Sara og Abraham kalte seg på denne tiden Sarai og Abram. Nå begynte de å bli gamle. Barnløshet kan være sårt i dag. Men på denne tiden var det et kjempeproblem. Velsignelsen ble videreført gjennom barna. Ufruktbare kvinner ble stemplet som verdiløse.

Det var gått ti år siden Abram og Sarai var blitt lovet en sønn. Han var 85 og hun 75. Tvilen kom opp i tankene: Ville Gud holde fast på løftet han hadde gitt? De skulle jo få en tallrik slekt etter seg?

En surrogat-mor

Bibelen forteller videre: «Men hun [Sarai] hadde en egyptisk slavekvinne som het Hagar. Sarai sa til Abram: «Hør på meg: Herren har hindret meg i å føde barn. Gå nå inn til slavekvinnen min! Kanskje får jeg en sønn ved henne.»

I nabolandene var det ordninger for de barnløse på den tiden. Man kunne ta en ekstra kone, eller få seg en surrogat-mor. Uttrykket «gå inn til» betegner å innlede et seksuelt forhold til. Sarai sa: - La oss ordne det slik som skikk og bruk er her omkring.

Bibelen fortsetter: «Og Abram hørte på det Sarai sa. Og Abrams kone Sarai tok Hagar, den egyptiske slavekvinnen sin, og ga henne til kone for Abram, mannen sin. Abram hadde da bodd ti år i landet Kanaan. Han gikk inn til Hagar, og hun ble med barn.»

En sterk og bestemt kvinne overtaler Abram. Det er som hun sier: «Vi kan ikke vente på Gud lenger.» Dermed ble det som Sarai ville.

Hagar ingen fødemaskin

Men Hagar var ikke bare en fødemaskin. Hun var en person med sterke følelser. Hun ble ydmyket ved rollen hun fikk.

Men gjennom graviditeten fikk hun litt av en maktposisjon. Den brukte hun for alt den var verdt. Som det står:

«Men da hun [Hagar] oppdaget at hun var med barn, så hun ned på husfruen sin.»

Sarai blir dermed sint på mannen sin. Vers 5: «Da sa Sarai til Abram: «Det er din skyld at jeg blir krenket! Jeg ga min slavekvinne i din favn, men da hun oppdaget at hun var med barn, så hun ned på meg. Herren skal dømme mellom meg og deg!»»

Sarai snakker om en krenkelse og viser til at Gud skal dømme. Det er som om Sarai sier: - Dette er en sak du må ordne opp i!

Abram tar uten videre Saras parti og gjør ikke noe for å forsvare Hagar. Han ser på henne bare som en slave uten rettigheter.

«Abram sa til Sarai: «Se, slavekvinnen er i din hånd. Gjør hva du vil med henne.» Og Sarai ydmyket henne, så hun rømte fra henne,» står det.

Abram sier med dette at Hagar ikke har fått noen ny status, som hun kanskje tenker. Hun er fremdeles slavekvinne. - Du, Sara, kan bare bestemme over henne.

Ingen viser nestekjærlighet

Så langt ser vi et skikkelig trekantdrama. Alle tre oppfører seg i strid med nestekjærligheten. Gang på gang ser vi at troende menn og kvinner i Bibelen viser seg fra sin verste side. Skriftens forfattere pynter ikke på virkeligheten.

Dermed rømmer Hagar ut i ørkenen. Vers 7: «Herrens engel fant henne ved en vannkilde i ørkenen, ved kilden på veien til Sjur. Han sa: «Hagar, Sarais slavekvinne, hvor kommer du fra, og hvor går du hen?» Hun svarte: «Jeg rømmer fra Sarai, husfruen min.»»

Abram og Sarai viser ikke noen omsorg for Hagar. De har ikke lagt to pinner i kors for å finne henne. De ville ha sønnen, men ikke henne. Resultatet var at de fikk verken sønnen eller Hagar. Hun rømte fra dem med det ufødte barnet i magen.

Herren svikter ikke

Abram og Sarai sviktet. Men Herrens engel sviktet ikke. Herrens engel, i grunnteksten Malak Jahve, lette etter henne og fant henne ute i ørkenen, ved en vannkilde. Malak Jahve har mange av Jesu egenskaper. Han kommer til hjelp i mange kriser i fedrehistorien. Noen vil si at han er Jesus i gjesteopptredener i det gamle Israels historie. Han spør av omsorg hvor hun kommer fra og hvor hun skal hen. - Hva slags historie har du bak deg? Hva slags fremtid ser du for deg? Engelen visste svaret på forhånd. Men han ville at Hagar skulle sette ord på den situasjonen hun var i. Tilsvarende spurte Jesus senere: «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?»

Vers 9: «Og Herrens engel sa til henne: «Vend tilbake til husfruen din og la deg ydmyke under hennes hånd!»»

Kall til omvendelse

Her er et kall til omvendelse, til å ydmyke seg. Hun må be om tilgivelse fordi hun har vært ufyselig mot Sarai. Dette er ikke en generell godkjenning av slaveri som ordning. Det var en oppfordring til å finne sin plass i samfunnet slik det var da.

Engelen venter ikke på noe svar fra Hagar. Det er som Guds godhet overskygger Hagars evne og vilje til å gå i seg selv. Hagar får et rikt løfte om et stort folk.

Vers 10: «Herrens engel sa: «Stor vil jeg gjøre din ætt, så stor at den ikke kan telles.» Så sa Herrens engel til henne: «Se, du er med barn og skal føde en sønn. Du skal gi ham navnet Ismael, for Herren har hørt at du ble ydmyket. Han skal bli et villesel av et menneske. Hans hånd skal være vendt mot alle og alles hånd mot ham. Rett imot alle sine slektninger skal han slå seg ned.»»

Stammor til araberne

I dette utsagnet blir Herren og Herrens engel en og den samme. Gud selv taler. Det er vanlig å regne Hagar som stammor til araberne. Dette folkeslaget, som i dag kaller seg den arabiske nasjonen, regner seg som Abrahams barn gjennom Hagar. Etterkommerne beskrives av engelen som et energisk villesel. De blir karakterisert som ørkenbeduiner. De vil utbre seg med sverd og krig, og blir møtt av krig og motstand. De skal bo tett ved sine nære slektninger, nemlig Abrahams barn gjennom Isak, jødene, og de vil ligge i strid med dem. Her er noen lange, interessante linjer.

Gud hører og ser

Navnet Ismael betyr «Gud hører». Herren hørte at Hagar ble ydmyket. Herren hørte Hagars fortvilelse i ørkenen. Hagar fikk åpenbart gjennom navnet på gutten hun skulle føde, at Gud er en som hører.

I Det gamle testamente setter av og til mennesker et navn på Gud. Her skjer det for første gang. Det er en kvinne som får æren av å gjøre det. Hun som er en egyptisk slave, gir Gud et navn, og skal nå bli stammor til et annet folk enn jødefolket.

Vers 13: «Da satte hun dette navnet på Herren som hadde talt til henne: «Du er en gud som ser meg.» For hun sa: «Har jeg her virkelig sett ham som ser meg?»»

Hagar virker overrasket. Hun, egypterkvinnen, var blitt hørt av Gud. Nå var hun blitt sett av Gud. Hun så ikke Gud med det ytre øyet, men hun så Gud gjennom hans omsorg for henne. Derfor gir hun Gud navnet El roï, «den seende Gud».

Tilbake til familien

Hagar vender tilbake til familien som hun hørte til. Nå er hun åndelig rik fordi hun bærer med seg et løfte om velsignelse. Hun vendte om, hun ydmyket seg. At de har kommet sammen igjen som storfamilie, viser seg ved at Abram gir sønnen det navnet som Hagar har fått høre av Malak Jahve at han skal ha.

Vers 15: «Og Hagar fødte Abram en sønn. Og Abram ga sønnen som Hagar fødte, navnet Ismael.»

At dette ikke bare er en legende, vil forfatteren få frem på den måten at vannkilden der Hagar fikk sitt englebesøk, kan stedfestes. Den fikk navn etter opplevelsen av den seende Gud: Vers 14: «Derfor kaller man brønnen for Lahai-Ro'i-brønnen. Den ligger mellom Kadesj og Bered.»

Jeg har brukt tid på å gjengi og forklare denne enkle og samtidig innholdsrike fortellingen. Hva vil den si til deg og meg i dag?

Herren ser og hører deg

Du og jeg kan ha mange felles trekk med de tre hovedpersonene i fortellingen. Men Herren er trofast i alt han gjør. Han ser deg. Han hører deg. Han vet hvordan du har det. Om du er fortvilet, om du må flykte, så følger hans øye deg.

Vi kan prøve å stenge Gud ute fra vårt blikk. Vi kan lukke ørene for ham. Men han vil ikke slutte å se på oss. Han vil ikke holde opp med å høre på oss.

Abram og Sarai kunne stole på Gud. De gjorde det en stund, men de holdt ikke ut. De fant en snarvei som ikke var Guds vei.

Velger du en snarvei?

Hvordan er det med det som er vanskelig i livet ditt? Står du i fare for å velge en snarvei som ikke er Guds vei? Har du mistet tålmodigheten med de forholdene Gud har plassert deg i?

Predikanten Spurgeon har sagt: «Dersom vi ikke kan stole på Gud når tingene går oss imot, stoler vi ikke på ham i det hele tatt.»

Gud ser dagen i morgen klarere enn vi ser dagen i dag. Du kan ta til deg ordet Hagar fikk: Vend tilbake. Vend deg til Gud igjen. Ikke gi opp å søke Herren i bønn og tro og takk. Han hører deg. Han ser deg. Han har kontrollen. Og han har omsorg for deg.

Tøft behandlet

Kanskje du kjenner deg igjen i Hagar. Hun var tøft behandlet. Hun var ikke uten skyld i det selv. På samme måten kan du delvis ha skylden for det uføret du har havnet i. Men Herren ser deg. Herren hører deg.

I et sangvers er sannheten om Guds omsorg forkynt slik:

Herrens nærhet skal dekke deg

Trygt som en skjermende voll.

Under hans vinger finner du ly.

Hans troskap er panser og skjold. (Jørgen Santon)

Mange tårer

Det sies ikke direkte, men jeg tror både Abram, Sarai og Hagar hadde felt mange tårer. De ventet, de lengtet, de tvilte, de trodde, de ble sinte og skuffet. Men de lærte den viktige sannheten om Herren: Han er trofast i alt han gjør.

En som ble oppdratt av Gud på en tøff måte, og som møtte mange trengsler i sitt liv, sa det slik: «Gud vasker øynene med tårer helt til vi kan se det usynlige landet hvor tårer ikke kommer mer.»

En kunstner

Jeg har lest om en mann som hadde et kostbart og fint lommetørkle. Det fikk en stygg blekkflekk på seg. Mannen var lei seg og sa til en venn: «Nå er det helt verdiløst.» Vennen fikk overta det og overlot det til en kunstner. Etter en tid kom han tilbake med lommetørkleet. Da var det blitt dekorert med et nydelig mønster der blekkflekken var et naturlig element. Dermed var lommetørkleet blitt mer verdifullt enn noen gang før.

Slik kunne Herren la blekkflekkene i historien om Abram, Sarai og Hagar i Mesterens hånd bli et vidunderlig kunstverk. Det vitner om at Herren er trofast i alt han gjør.

Jeg er glad i et salmevers, som gir meg trøst når det er åndelig mørkt:

Se mørket er din modningstid,

Hold ut til natten vender.

Se bort fra angst og indre splid,

Du er i gode hender.

Se, du er fri og lever i

Guds løfterike fremtid.

OPL334

 

Powered by Cornerstone