Tilgivelse - 3
Pixabay/CCL

Tilgivelse - 3

Hva som skjer hvis vi ikke tilgir?
Av Svein Anton Hansen, publ. 11.mai-21

I mellommenneskelige relasjoner oppstår det ofte situasjoner og konflikter som kan skape mer eller mindre dype sår, og som trenger oppgjør og tilgivelse mellom partene for å lege sår. Ja, som mennesker trenger vi alle både å tilgi andre og å få tilgivelse.

Men - hva skjer med oss hvis vi ikke tilgir?

Da forblir konflikten uløst. Problemet går i lås. Vi låser oss selv inne og vi holder den andre fast i dårlig samvittighet. Vi gir ikke muligheten til et oppgjør, en tilgitt fortid og en bedre framtid.

Jesus har noen alvorlige ord om dette rett etter Han har lært oss Fadervår – «For dersom dere tilgir mennesker den urett de gjør mot dere, skal også den Far dere har i himmelen, tilgi dere. Men om dere selv ikke tilgir, skal heller ikke han tilgi det dere har forbrutt.» (Matteus 6,14-15).

Stort - smått:
Et viktig perspektiv her er forholdet stort og smått. Den som har fått tilgitt mye (stor synd), må klare selv å tilgi den som har gjort mindre synder mot seg (jmfr. likenelse av Jesus Matteus 18). Men, dette betyr ikke at den som har fått lite tilgitt (menneskelig sett) skal kreves å måtte tilgi den som har forbrudt seg stort mot en (f.eks. seksuelle krenkelser).


Bitterhet:
Følelsen «bitterhet» står det ikke mye om i Bibelen. Men både Job og profeten Jeremia i GT var personer som tydeligvis i perioder av livet var bitre. Job som hadde mistet alt han eide, anklager Gud for å ha gjort ham bitter (23,16). 

Bitterhet er kanskje den vanskeligste følelsen vi kan ha – for den er så vanskelig å bli kvitt når den først har kommet. Den setter seg fast som en tung og vond klump i magen. Den som blir bitter bygger en mur rundt sitt eget liv. Han/ hun murer seg inne – og ingen annen enn den som er bitter ser denne muren.
Altså - bitterhets-følelsen skader kun meg selv. De som var årsaken til min bitterhet kjenner ikke den bitre smaken. Det bitre mennesket blir fort selvmedlidende og selvopptatt. Alle andre blir fiender.

Når jeg er bitter men klarer å tilgi, da setter jeg først og fremst meg selv i frihet.

«Se til at det ikke er noen som lar Guds nåde gå fra seg! La ingen bitter rot få vokse opp og volde skade, så mange blir smittet av den.» (Hebr. 12,15).

Problemet består i at bitterheten er som en rot, og nye bitre skudd kan komme fra roten selv om vi tilgir. Bitterheten skader fort det kristne fellesskapet (misunnelse, krangling, å føle seg oversett …)

Så - det å ikke tilgi har flere negative bivirkninger med seg. Og motsatt - tilgir jeg vil bitterhet og selvmedlidenhet gradvis forsvinne. 

OPKL 547

Les også - "Tilgivelse 1 - Skal vi alltid tilgi?" og "Tilgivelse 2 - Hvorfor er det så vanskelig å tilgi?"
 

Powered by Cornerstone