Tro det – gjør det. Jak 2:14-26.
Foto: Ben White/Unsplash

Tro det – gjør det. Jak 2:14-26.

Det fins dem som regner med at en kan være en kristen uten å være en etterfølger av Herren Jesus Kristus. De sier at det er nok at Jesus kommer inn i livet vårt som Frelser, og at han ikke gjør krav på å forandre oss.

Da blir det å bli en kristen en ren tankemessig tilslutning, ved å si ja til en ferdig frelsesbønn eller fire åndelige lover. Så tones det ned at Herren legger opp til et forandret liv. Jesus er både Frelser og Herre.

Jakob har en kjepphest

Jesu bror Jakob har skrevet et lite brev i Det nye testamente. Han har en kjepphest: Å tale varmt om gode gjerninger. Han pynter ikke på ordene, men snakker «rett fra levra», som vi sier. Jakob legger vekt på dette gjennom hele brevet sitt. Vi må gjøre ordet og ikke bare høre det og tro det.

Vi hører nå fra Jakobs brev, kapittel 2, fra vers 14:

«Hva hjelper det, søsken, om noen sier at han har tro, når han ikke har gjerninger? Kan vel troen frelse ham? Sett at en bror eller søster ikke har klær og mangler mat for dagen, og en av dere sier til dem: «Gå i fred, hold dere varme og spis dere mette» – hva hjelper det, dersom dere ikke gir dem det kroppen trenger?

Slik er det også med troen: i seg selv, uten gjerninger, er den død. Kanskje vil noen si: «Du har tro, jeg har gjerninger.» Vis meg din tro uten gjerninger, så vil jeg ut fra gjerningene vise deg min tro. Du tror at Gud er én? Det gjør du rett i. Også de onde åndene tror det – og skjelver! Du tankeløse menneske, vil du ikke innse at tro uten gjerninger er til ingen nytte?

Var det ikke på grunn av gjerninger at vår far Abraham ble kjent rettferdig da han bar fram Isak, sønnen sin, som offer på alteret? Slik kan du se at troen virket sammen med gjerningene hans, og gjennom gjerningene ble troen fullendt. Dermed ble dette skriftordet oppfylt: Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig, og han ble kalt «Guds venn».

Dere ser altså at mennesket kjennes rettferdig på grunn av gjerninger og ikke bare på grunn av tro. Var det ikke slik med Rahab også, hun som var prostituert? Hun ble kjent rettferdig på grunn av gjerninger, fordi hun tok imot utsendingene og slapp dem ut en annen vei. For som kroppen er død uten ånd, er troen død uten gjerninger.»

Gjelds ikke troen alene?

Luther kalte Jakobs brev et «stråbrev». Luther var opptatt av å kalle Guds kirke tilbake til kjernen i evangeliet: Rettferdiggjørelse av nåde ved tro. Troen alene var hans kamprop. Han kjente samvittighetens kamp: Må jeg gjøre botsgjerninger, betale avlat, foreta pilegrimsreiser, for å bli godkjent av Gud? Nei, sa han. Troen på Jesus er nok. Han følte at Jakob undergravde kjernen i evangeliet ved å si at frelsen også hadde med gjerninger å gjøre.

Men Jakob har et annet sikte. Han vil vende seg mot dem som bare vil hvile i nåden og ikke la det få følger for livet.

Jakob spør ikke om gjerninger uten tro kan frelse oss. Det kan de ikke. Men han spør om tro uten gjerninger kan frelse oss. Svaret på det er nei. For sann tro vil vise seg i gjerninger.

Misbruke evangeliet?

Kanskje vi misbruker evangeliet når vi reduserer alt til bare å tro at Kristus døde for våre synder, og alt han krever av oss, er å gi en intellektuell tilslutning, og så er vi dermed utvalgt for evig?

Det er likhetstrekk mellom ordene her og Jesu lignelse om den siste dommen, i Matt 25. Dette er eneste stedet Jesus forteller oss hvordan dommen vil foregå.

Der står det at Jesus vil skille sauene fra geitene. Sauene på høyre side og geitene til venstre. Han vil si til dem på høyre siden: «Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta i arv det riket som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.» (Matt 25:34-36)

Merk at Jesus skiller i to flokker først. Kriteriet er om de kjenner Jesus og er kjent av ham, eller ikke. At han deretter snakker om de gode gjerningene, var overraskende både for de rettferdige og de urettferdige, for ingen av dem visste at de hadde gjort slike ting for Jesus. Jesus svarte med å peke på det som er gjort for de aller minste. Ikke noe om tro i denne sammenhengen, ikke noe om rett lære, ikke noe om kirkelig aktivitet.

Ikke noe søknadsskjema

Når det gjelder den siste dommen, er det ikke noe søknadsskjema å fylle ut. Betingelsene er satt av Jesus selv. Troen på Jesus frelser. Han foretok inndelingen i to flokker før han begynte å forklare om de gode gjerningene.

Vi må høre på Jakob i lys av dette. Jeg gjentar: Jakobs spørsmål er ikke om gjerninger uten tro kan frelse oss. Det kan de ikke. Men han spør om en tro uten gjerninger kan frelse. Han svarer: En sann tro vil vise seg i gode gjerninger.

Det fins ingen frelse for dem som ikke vil være en etterfølger. Hva jeg mener med det? Vi kan ikke forlange å ha Jesus som Frelser uten å ha en vilje til å overgi oss til ham som Herre.

Troen må ha et forhold til moralske spørsmål, som å snakke sant, prøve å leve etisk rett, føre et rent liv, avsky det onde, kjempe mot fusk på det personlige plan og vise sosial rettferdighet. Gi mat til de sultne, ha omsorg for de trengende, oppsøke de fortapte, lide med dem. En tro som ikke gir oppmerksomhet til etiske spørsmål, er død.

Bare etikk frelser ikke

Men en tro som bare legger vekt på etikk og gode gjerninger som en frelsesvei, er en falsk tro. Etikk og gode gjerninger frelser oss ikke, men de er tegn på at en forvandlende kraft av Ånden er virksom i oss.

En god definisjon av praktisk kristendom finner du hos Paulus. «For i Kristus Jesus kommer det ikke an på om en er omskåret eller uomskåret; her gjelder bare tro som er virksom i kjærlighet.» (Gal 5:6) Det er også oversatt: Tro som kommer til uttrykk i kjærlighet. Eller: Tro som er aktiv i kjærlighet.

Når Herren skal dømme oss, kommer det ikke an på om vi var lydige mot loven, eller om vi er omskåret eller uomskåret. Spørsmålet er om vi har tatt imot den kjærligheten Guds viste oss da han ga oss sin egen Sønn, om vi har vendt oss til ham i tro. Og når det gjelder prøven på om troen er ekte, kommer det ikke an på om vi har gitt tankemessig tilslutning til lærepunkter, men om troen vår viser seg i kjærlighet.

Ingen motsetning Paulus - Jakob

Derfor er det ikke noen motsetning mellom Jakob og Paulus. En fri oversettelse av Jakob lyder slik:

- Kjære venner, tror dere at dere kommer noen vei som kristne hvis dere lærer dere alle de rette ordene, men aldri gjør noe? For eksempel, hvis dere kommer over en gammel venn som er kledd i filler og er halvt utsultet, og sier: «God morgen, venn. Vær kledd i Kristus! Bli fylt av Den hellige ånd!» og så vandrer av sted uten å gi ham så mye som en kopp med suppe, hva syns dere om det?

Da Jesus ble spurt om hva som er viktigst, svarte han på denne måten: «‘Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.’ Dette er det største og første budet. Men det andre er like stort: ‘Du skal elske din neste som deg selv.’ På disse to budene hviler hele loven og profetene.» (Matt 22:37-40)

Dermed sier Jesus: Det er viktig å tro på Gud. Men det er like viktig å elske sin neste i praktisk handling.

Fortellingen om fire venner

I evangeliene får vi dette illustrert med en fortelling: Det var en gang en fullstendig funksjonshemmet mann. Heldigvis hadde han fire gode venner. Dette var lenge før universal utforming av bygninger, slik at også funksjonshemmede kom ut og inn. Så mannen var helt hjelpeløs. Derfor pakket de fire vennene ham sammen på feltsenga hans og bar ham nedover gata for å prøve å møte Jesus.

Men de kom til et hus som var sprengfullt. Dermed klatret de opp på det flate taket og begynte å plukke løs takplatene, isolasjonen og undertaket. Vende­punktet i historien er når det står: «Da Jesus så deres tro …» (Mark 2:1-12)

Så Jesus en tro? Nei, snu på bokstavene, så får du rot. Det Jesus så var murpuss som falt ned over alle, støv og rot og ikke tro.

Det han så var fire venner som brydde seg så mye at de slepte en venn gjennom byen, som brydde seg så mye at de klatret opp på taket, de brydde seg nok til å rive opp taket for å bringe vennen til Jesus. Jesus så deres tro, ja, men han så deres gjerninger, som var skapt av troen.

Derfor: Ha tro, men la den få utløp i gode gjerninger. La alt du gjør, blir gjort ut fra troen på Jesus og kjærligheten til Jesus og din neste.

Jakob vil vekke kristne

Bibeltolkeren William Barclay mener at Jakobs viktigste anliggende med brevet ikke er å komme med nye sannheter, men å vekke kristne til de sannhetene de allerede kjenner, men som de hadde glemt, eller valgt ikke å følge.

Etterfølgerne av Jesus hadde tillatt at troen ikke fikk praktiske følger. De var ikke lenger til inspirasjon, de strålte ikke med noe lys slik at andre kunne se at Kristus levde i dem. De hadde hørt mye kristen forkynnelse, men var blitt late.

Du kjenner elektrisitet når du tar på den. Den har kraft i seg. Tenk om det kan sies om oss kristne i dag: Du kjenner igjen troen når du merker kraften av den.

Paulus peker innover, mot samvittigheten, mot tvilen og anfektelsen, mot et menneskes forhold til Gud. Jakob peker utad, forholdet til andre mennesker. Da gir han oss en oppstrammer. Virkelig tro er involvert i den virkelige verden. Den er ikke usynlig.

Hjelpeklubb som studerer sult

Guds ord vil vekke oss. Jeg ble i hvert fall vekket av noe som en anonym kristen skrev for 40-50 år siden: «Jeg var sulten, og du dannet en hjelpeklubb og diskuterte sulten min. Takk skal du ha. Jeg var i fengsel, og du vandret stille ned i kapellet i kjelleren og ba om at jeg måtte bli fri. Jeg var naken, og inni deg diskuterte du de moralske sidene med hvordan jeg opptrådte blant folk. Jeg var syk, og du takket Gud for at du var så sunn og frisk. Jeg var hjemløs, og du etterlot meg alene. Du syntes å være så hellig, så nær Gud. Men fremdeles er jeg sulten, ensom og kald.»

Bryr du deg? Er jeg likegyldig? G.K. Chesterton har skrevet: «En person kan like lite eie en privat kristendom som han kan eie en privat sol, måne eller stjerner.»

Har du tenkt over hvordan Jesus formet bønnen Fader Vår? Gi OSS vårt daglige brød. Ikke MEG. At jeg får mat, må ikke bygge på at andre ikke får det. Vi er del av et større fellesskap. Du kan ikke be Herrens bønn og bruke første person JEG. Du kan ikke be Herrens bønn og så mye som en eneste gang si MITT. Du kan ikke be Herrens bønn uten å be for andre.

Ekte tro er ikke likegyldig og slapp, men ser seg alltid etter steder og personer å bli involvert i. Vi må sette troens kjærlighet i arbeid!

Det er en stor forskjell mellom å tro at det fins en Gud, og å satse i tro og tillit på denne Gud. De onde åndene kan sitere Bibelen og ha respekt for den, men demonene blir ikke frelst. De vet noe om å bli forvandlet, men de vil ikke bli forvandlet.

Gud sa: Jeg skapte DEG

I en liten fortelling leser jeg: På gata så jeg en liten pike, kald og skjelvende, med tynne klær, og med lite håp om å få et skikkelig måltid. Jeg ble sint og sa til Gud: «Hvorfor har du tillatt dette? Hvorfor har du ikke gjort noe?» En liten stund sa Gud ingenting. Men så svarte han plutselig ganske stille: «Jeg har virkelig gjort noe med dette. Jeg skapte DEG!»

En mann ble kristen under en møtekampanje. Like etter reiste han til en leir av skogsarbeidere, der han skulle jobbe i tre måneder. Miljøet var kjent for å være tøft. Menigheten han var kommet inn i, ba regelmessig for ham at han måtte ha det godt åndelig. Da han kom hjem, spurte de hvordan det hadde gått. Den nye kristne svarte at det hadde gått veldig bra, de vært vennlige mot ham. «De fant aldri ut at jeg var omvendt til Gud.»

Rapporten til keiseren i Rom

Ganske annerledes med den journalisten som skrev til den romerske keiseren Hadrian om de første kristne og de nyskapte menighetene: «De elsker hverandre. De lar aldri være å hjelpe enker, de redder foreldreløse fra slike som vil skade dem. Hvis de har noe, deler de rundhåndet med dem som har ingenting. Hvis de møter en fremmed, inviterer de ham hjem, og de er så glade som om de hadde funnet sin egen bror. De ser på hverandre som brødre ikke på vanlig måte, men som brødre i Guds Ånd.»

Herren ber oss vise en tro virksom i kjærlighet. «For kjærligheten varer, For kjærlighet er Gud. Så strø mens våren driver Ditt liv for andre ut.» (Jonas Dahl)

Av Asbjørn Kvalbein

OPL336

Vi vil vise omsorg for hele mennesket og forkynne evangeliet om frelse ved troen på Jesus, med et særlig fokus på områder som er stengt for tradisjonell misjon. Vi gjør det gjennom målrettet bruk av elektroniske og digitale medier nasjonalt og internasjonalt.

Gi en gave

Kontakt oss

38 14 50 20

Bergtorasvei 120,
4633 Kristiansand

post@norea.no

Kontonummer: 3000.63.49494

Vipps-nr: 74066

Send oss en melding

Powered by Cornerstone