Prøvelser - 1

Av Svein Anton Hansen, 20.juni-21

Bibelen sier en hel del om prøvelser for den som bekjenner seg som kristen. Hvorfor virker det som om det er en slags «kristen logikk» i at vi skal oppleve prøvelser?

Først - hva mener vi når vi bruker ordet «prøvelse»? Bibelen snakker rett inn i menneskers virkelighet. Alle opplever vi mer eller mindre i livet av vanskeligheter, fristelser, motgang og forfølgelse. Alt dette kan oppleves som «prøvelser». Som kristen er jeg ikke forskånet fra å oppleve vanskeligheter; sykdom, familiekonflikter og økonomiske utfordringer fordi jeg vil være en kristen.
Om ikke så mye i Norge, så i mange land i verden, er det normalt å oppleve forfølgelse fordi du er en Jesus-etterfølger. Slik sett lever kristne i «vesten» et unormalt kristenliv. Det ser ut til at i «den lidende kirke» der vokser troen og der går kristendommen fram i større grad enn hos oss i Norge.

Men vi skal ikke bare tenke «forfølgelse» når vi hører ordet «prøvelse». Da blir det fort litt lite relevant for de fleste kristne i Norge i dag. Vi kan tenke at alt vi opplever i livet som går oss imot, det kan vi få ta som en prøvelse. Gud tester troen vår. På skolen hadde vi prøver. Vi ble testet i hva vi kunne. I møte med vanskelige ting som skjer i livet tester Gud troen vår.

Disippelen Peter skriver slik til de første kristne: «Derfor kan dere juble av glede, selv om dere nå en kort tid, om så må være, har det tungt i mange slags prøvelser. Slik blir troen deres prøvet. Selv forgjengelig gull blir prøvet i ild. Troen, som er mye mer verdt, må også prøves …» (1.Pet.1,6-7).
Vi skal ikke tenke slik at Gud vil det vonde vi opplever. Men når vi først opplever vanskelige ting i livet, så kan vi tenke at nå bruker Gud dette som en test på troen vår. Holder troen? Og, kanskje gjør nettopp motgang at troen blir sterkere. Ofte, men ikke alltid.

Dersom mennesker har blitt frelst fra et liv i lidelse og vansker og tatt imot Jesus – skulle vi ikke da kunne forvente at en god Gud lot dem slippe flere lidelser – men det skjer jo ikke alltid?

Livet ble ikke nødvendigvis lettere for mange da man begynte å tro på den kristne Gud; han som har overvunnet alle ondskapens krefter. Jeg legger altså livet mitt i hendene på den evige gode Gud som styrer alt, og så blir livet vanskeligere! Ja, vi kan forstå at dette oppleves som et paradoks.

Vi kjenner til flere historier om noen som ble kristne og som kom fra et strengt muslimsk land. De visste at i det de stod fram som kristne, ville livet bli mye vanskeligere: utestengelse, mobbing, trusler, fysisk vold m.m. Likevel holder de fast ved troen. Det som disse ofte likevel sier ble den største prøvelsen, var ensomheten. De var forberedt på utestengelsen og forfølgelsen, men ikke på ensomheten, å ikke ha noen som støttet dem på daglig basis.

Peter skriver: «Vær ikke forundret over den ildprøven dere må igjennom, som om det hendte dere noe uventet. Gled dere jo mer dere får del i Kristi lidelser, så dere også kan juble av glede når han åpenbarer seg i sin herlighet.» (1.Pet.4,12-13)

Altså, det ser ut til å være normalt å oppleve prøvelser, også å bli forfulgt fordi du er en kristen.

OPKL 550