Himmelstigen
Svein Anton Hansen, publ. 16.juli -21
I en stige har du et godt og nødvendig verktøy hvis du har tenkt å gjøre arbeid i høyden. Skal du fikse noe på taket, male de øverste plankene på huset, eller plukke høythengende frukt, så trenger du å klatre opp i stigen. Selv vi med høyderespekt må «bite i det sure eplet» å trosse høydeskrekken for å hente ned de søte eplene fra treet.
Også i overført betydning spiller stigen en språklig rolle. Mange drømmer om «å klatre på karrierestigen». Og, de som ikke overleverer viktige oppgaver og ansvar til neste generasjon, de kan stå i fare for «å dra stigen opp etter seg.»
Et par steder i Bibelen leser vi om en himmelstige. Jacob i det gamle testamentet drømte en gang om en himmelstige hvor Guds engler gikk opp og ned. (1.Mos.28). Med Jesus sitt komme, har Gud gitt menneskeheten den virkelige himmelstige. Ingen kan komme til Herren Gud uten å gå om og gjennom Jesus.
«Sannelig, sannelig sier jeg dere: Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler stige opp og stige ned over Menneskesønnen.» (Johannes 1,51).
Disiplene Natanael, Filip, Andreas og Peter, som disse ordene var talt til, fikk se Jesus gjøre store under. Det største de likevel fikk oppleve var da Jesus døde på korset og stod opp igjen; selve underet over alle undere. Korset på Golgata var og er fortsatt den himmelstigen Gud selv har reist. Veien opp til Herren Gud går via Golgata, når vi der legger ned våre synder ved Jesu kors. Noen av trinnene på himmelstigen heter «anger», «syndsbekjennelse», «tro på Jesu frelsesverk» og «bekjennelse av Jesus som Herre og frelser».
Og, det beste av alt ved himmelstigen – det er at Jesus brukte den til å komme ned til oss. Evangeliet forteller oss at Herren Gud ikke forventer og krever at vi skal klatre opp til ham. Stigen reises ikke av syndere fra jorden mot himmelen, men senkes av den hellige og nådige Gud fra himmelen ned til jorden.
TRV 330