Hun ga livet for barnet
Men både Elisabeth og vi vet at Herren kjenner alle ting. Det viste seg at legen tok feil. I året 2013 ble Elisabeth gravid. Max sa: «Det føltes som et under.»
Men bare en måned etter den gode nyheten om at barnet var underveis, kom meldingen om at Elisabeths kreft hadde blusset opp igjen. Nå fikk hun beskjeden: Bare en radikal behandling kunne redde livet hennes. Da måtte hun først foreta en abort, for at ikke barnet skulle få alvorlige skader av behandlingen.
Elisabeth og Max ville ikke godta noen abort, og den 23. januar 2014 ble en pike født, de kalte henne Lily. Men på dette tidspunktet hadde Elisabeths kreft spredt seg, så bare seks uker etter at Lily var født, døde Elisabeth Joice.
Moren døde, barnet lever videre. Mange spurte seg om dette paret tok det riktige valget. Elisabeth ga selv det beste svaret, som hun kom med da hun holdt det vesle barnet i armene sine for første gang: «Dette er verdt det … Jeg angrer ikke på noe slik at dette barnet kunne bli født.»
Elisabeth døde så barnet kunne få leve. For en forunderlig kjærlighet! Men dette minner jo faktisk om Jesu kjærlighet. Den er bare så mye, mye større. Elisabeth hadde jo en mulighet til å overleve. Men Jesus var helt sikker på at lidelse og død ventet ham. Fordi vi som tror på Jesus, skal få del i syndstilgivelse og et evig liv, var det nødvendig at den syndfrie Guds Sønn døde på korset. Han ble festet til korset nettopp av de menneskene han var kommet for å frelse.
Vi får håpe at Lily, når hun blir stor, verdsetter det offeret moren ga for å gi henne livet. Så kan vi som syndere be om å verdsette enda høyere det Jesus har gjort for å vinne oss tilgivelse og frelse. «Ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart iblant oss, at Gud har sendt sin enbårne Sønn til verden, for at vi skal leve ved ham. I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.» (1Joh 4:9-10)
OPM756
