Et kjempestort hav

Om lag 900 miles fra land fikk de øye på seil i horisonten. Da de kom nærmere den lille skuta, fikk de se at den hadde tyrkisk flagg. Den signaliserte også at de var i vanskeligheter og ba om å få opplysninger om posisjonen de var i. De hadde av en eller annen grunn mistet informasjon om hvor de var og hvor de skulle. Det store skipet gikk i en sirkel rundt den lille skuta mens de oppga posisjon og mer. En gutt på tolv år spurte faren sin hva som foregikk. Faren forklarte at den lille båten hadde gått seg vill. Gutten svarte: «Det er virkelig et stort hav å gå seg vill på.»

Ja, det er også en kjempestor verden og et kjempestort univers å gå seg vill i. Nå tror jeg ikke folk flest føler til daglig at de har gått seg vill. Men jeg tror mange som setter seg ned og tenker litt over hvilket stort hav de seiler på, kan få noen tanker. Hvor kommer jeg fra? Hvor skal jeg? Hvor er jeg akkurat nå? Hva er meningen med livet mitt? Vil jeg få oppleve noe etter døden, eller er alt slutt når øynene lukkes for siste gang?

Det går opp og ned i livet, det veksler mellom glede og fortvilelse. Jesus har kommet til jorden for å gi oss håp for livet og evigheten. Han forsto at vi er som sauer som har gått seg bort. Derfor kaller han seg den gode gjeteren, den gode hyrden.

Profeten Jesaja i Bibelen skildrer hvordan vi surret oss bort: «Vi gikk oss alle vill som sauer, hver tok sin egen vei.» Med dette sa han at vi falt i synd, sviktet i å ha kontakt med Gud, og gjorde ondt mot vår neste. Men profeten ser fram mot Jesus Kristus, som har gjenopprettet forholdet. «Han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, vi fikk fred, ved hans sår ble vi helbredet … Skylden som vi alle hadde, lot Herren ramme ham.» (Jes 53:5-6)

Det er et kjempestort hav og en kjempestor verden å gå seg vill i. Men det er en kjempestor frelse Jesus gjerne vil skjenke oss.

OPM775