Elsket og godtatt i Kristus

Av Asbjørn Kvalbein

Men etter en uke ble folk engstelige. For en kan jo ikke behandle beinbrudd, magesår og hjerteproblemer med salve og plaster. Begeistringen ble til forvirring. Den mannen tar jo ikke det onde på alvor! Han ble jaget fra bygda. (Karsten Isachsen.)

Samfunnet vårt, ja, langt inn i kirke og menighet, lider av den samme tendensen: Vi tar ikke det onde på alvor. Jesus gjorde det. Han kalte ikke synd bare for problemer. Han skar igjennom og sa at den som gjør synd, er syndens trell – slave under synden. Det må gjøres noe drastisk med det problemet som heter ondskap. Når Den Hellige Ånd kommer, sa han, skal Ånden overbevise verden om synd.

Onde holdninger

Hva er den verste av alle synder? Den største synden er at vi ikke tror på Jesus og stoler på ordet hans. Så slår det ut i onde holdninger og gjerninger: Stolthet, selvtilstrekkelighet, bitterhet, utakknemlighet, egoisme. Så anklages jeg – av Gud, andre mennesker og ikke minst av min egen samvittighet. Kan du ha noe med Gud å gjøre, slik som du er?

Vi skal i dag stille oss innfor Guds ord fra Salme 38, der vi leser første og siste vers, og et avsnitt midt i. Jeg vil forskuttere en viktig lærdom av denne Davidssalmen: Du bryter ikke Guds lover - egentlig. Du krenker dem, og da bryter de deg ned.

Gud må frelse oss

både fra synden og fra følgene av synden.

Vers 2: Herre, refs meg ikke i din vrede, straff meg ikke i din harme!

Vers 10: Herre, du kjenner min lengsel, mitt sukk er ikke skjult for deg. Hjertet hamrer, kraften svikter, selv lyset i øynene har forlatt meg. Venner og de som står meg nær, holder seg borte fra min plage, mine nærmeste holder seg på avstand. De som står meg etter livet, setter snarer for meg. De som vil meg vondt, snakker om å skade meg, de grunner dagen lang på svik. [Norsk Bibel: På svik tenker de hele dagen] Men jeg er lik en døv, jeg hører ikke, jeg er lik en stum som ikke åpner munnen. Jeg er lik en mann som ikke hører og ikke har svar i sin munn. Men det er deg, Herre, jeg venter på. Du vil svare meg, Herre, min Gud.

Vers 22-23: Herre, forlat meg ikke! Min Gud, vær ikke langt borte fra meg! Skynd deg og hjelp meg, Herre, min frelse!

Hvis det overhodet fins en salme som er skrevet for å advare mot synden, ved å vise hvilke følger den bringer med seg, er Salme 38 den rette salmen.

Synden krenker og legger byrder

David forteller at synden krenker Gud og legger byrde på synderen. Den erstatter velvære med sår, gir oss motløshet, smerte i kroppen og uro i hjertet. Den isolerer oss fra venner og vekker fiendskap. Den setter oss i en tilstand uten unnskyldninger.

Er ikke dette altfor mørke toner å møte dere med i dag?

Sterk bakgrunn for håpet

Nei, for samtidig som salmen vitner om ondskapens makt og følger, gir den en sterk og lys bakgrunn for hva vi har å sette vårt håp til.

Når Herren er krenket og hans vrede gjør seg gjeldende, har vi ingen andre å vende oss til enn nettopp Ham. Vi lærer å lengte etter hjelp. Vi blir ikke så opptatt av å ordne opp selv. Vi tørster etter Guds nåde. Vi ber om at han er nær oss, at han berger oss og frelser oss.

Bare Guds nåde kan fri oss fra Guds unåde. Det er innholdet i det glade budskap – evangeliet.

Omsnuing

Synden kan ødelegge relasjoner mellom mennesker og skape åndelig og psykisk sykdom. Men den stenger ikke bønnens dør, og tar ikke fra oss muligheten for å vende om. Det er denne omsnuingen i retning Kristus, omvendelsen, all kristen øvelse og vekst i troen handler om.

Profeten Jesaja fikk bære fram budskapet på vegne av Gud: «De som venter på Herren, får ny kraft.» (Jes 40:31)

David, som skrev Salme 38, hadde bare anelse om Kristus, korset og oppstandelsen. Nå har Skriften gjennom apostlene åpenbart for oss at Gud er nådig og tilgir, for Kristi skyld.

Jesus og langfredag

Et bilde fra dagens USA kaster lys over dette:

Det var første hverdag etter påske. Presten stanset et øyeblikk øverst på trappa som førte fra kirken ned på gata. Den var full av folk på vei til jobb. Like bortenfor kirken satt en gammel dame på et fortau. Hun gjorde som hun alltid hadde gjort: Solgte blomster. Småbuketter lå strødd utover på et avispapir. Blomsterdamen smilte, ansiktet var sprudlende av glede. Pastoren kom bort til henne, plukket opp en minibukett, som hun festet til dressen hans. Mens han betalte, sa han: «Du ser så lykkelig ut i dag?» «Ja, hvorfor ikke, alt er bra,» svarte hun. Hun var fattigslig kledd og skrøpelig, så pastoren svarte: «Ingen problemer?» «Vel,» svarte den gamle, «du kan ikke ha nådd min alder uten å ha problemer. Det er bare som Jesus og langfredag.» Hun tenkte litt. «Ja vel?» sa pastoren for å høre mer. «Vel, da Jesus ble korsfestet langfredag, var det den verste dagen for hele verden. Når jeg får trøbbel, tenker jeg på det. Men så tenker jeg også på det som hendte bare tre dager senere: Påskedag og at Jesus sto opp fra de døde. Så når jeg opplever vansker, har jeg lært meg til å vente tre dager, og på en eller annen måte blir alt ålreit igjen.» Med det smilte hun til farvel.

Sett ditt håp til Herren

Den gamle blomsterdamens gode råd er verdt å ta med: Gi Gud tid til å hjelpe deg. Oppstandelsen og det nye livet kom etter tre dager.

         Sett ditt håp til Herren!

         Vær frimodig og sterk,

         ja, sett ditt håp til Herren! (Sal 27:14)

Det kan høres lettvint ut for dem som strever med å tro. Mange synes de faller igjennom når de tenker på sterke og overbevisende ord de får høre fra vellykkede kristne. Det er vel ikke alle som fikser det der med kristendom og en personlig tro?

Lengselstroen

Da må du ikke gjøre Gud for liten i tankene dine. Bare Gud vet hva som bor i hjertene. David sa: «Herre, du ser min lengsel.» Noen har hva de gamle kalte en lengselstro. De kan ikke si med overbevisning: «Jeg er en kristen.» Men de lengter etter å ha et personlig forhold til Gud. De føler at Jesus trekker på dem.

Når jeg leser i Bibelen om mennesker med en lengselstro som møtte Jesus, så slår det meg hvor åpent og varmt Jesus tok imot dem.

En kvinne trodde at bare hun fikk røre ved klærne til Jesus, ville hun bli hjulpet. Og en korsfestet røver ba om at Jesus måtte tenke på ham når Jesus kom til sitt paradis. Begge fikk høre bekreftende og gode ord fra Jesus. For ham var lengselstroen tro nok.

De vendte seg til Jesus på forskjellige måter, de mange som tok kontakt. Men de hadde én ting felles: De tok kontakt. De kom til Jesus. De hvisket eller ropte, spurte eller lurte seg til en kontakt. De lengtet etter Jesus, og lengselen fikk mange utslag.

Lengselen er god nok tro for Jesus. Det hjelpeløse sukket hører han. Å bryte gjennom til et aktivt kristenliv skjer først når vi bekjenner oss til Jesus og nåden hans. «Fortell ham alt! Det meget bedre høres Enn du kan føle i din fattigdom. Hvert bønnesukk som i ditt hjerte røres, Det høres klart i himlens helligdom.»

Det jeg sier nå, kan få noen til å tro at det er helt greit å være en anonym, taus kristen. Men liv kan ikke leve skjult, det må fram i lyset.

Våg å bekjenne

For mange sitter det langt inne å bekjenne, om det så er å bekjenne bare en liten lengsel. Dikteren Arnulf Øverland skrev: «Jeg eier ikke den ydmyke evne Å kunne åpne mitt hjerte. Da får det heller revne.» En annen sa det slik: «En åpen bekjennelse er god for sjelen, men dårlig for ryktet.»

Ja, det er noe i det for de fleste. Flauheten, frykten for hva folk vil si, ryktet. Men er det ikke litt smått å være så redd for mennesker, for det er vel viktigere ting som står på spill?

Bekjennelsen til Jesus kan bli et åndelig gjennombrudd. Bibelen sier: «For dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud oppreiste ham fra de døde, da skal du bli frelst.» Ja, det står enda sterkere: «Den som bekjenner at Jesus er Guds Sønn, i ham blir Gud, og han i Gud.»

Men har du bare en svak lengselstro, så la den føre deg videre, til fellesskapet av de kristne, til å lese i Bibelen og vokse i troen.

«Vår lengselstro er gjemt hos deg som frø i dine hender,» sier Kristin Reitan i en sang.

La det frøet som lengselstroen er, få sol og vann og næring, så den slår ut i blad og blomst, slik at nåden blir ledestjernen for livet ditt.

Gode salmevers

Martin Luther har formet i et salmevers hvordan Jesus ville ha lært oss om sin tilgivelse og nåde:

For deg jeg gir mitt liv og blod,

Jeg all din synd vil bære.

La intet rokke denne tro:

At du skal skyldfri være.

Uskyldig lider jeg din dom,

Til liv skal døden vendes om,

Og du skal finne nåde.

Et annet salmevers sier det vakkert og sterkt:

Om enn vår synd er tung og stor,

Langt større er Guds nåde.

Den hjelp han gir oss i sitt ord,

Er uten mål og måte.

Tross all den synd som her er til,

Han hyrden er som frelse vil

Og fri sitt folk fra nøden.

Charles Wesley formet det tidløst:

Dyp av nåde – gledesbud:

Jesus står for meg hos Gud.

Han har sonet i mitt sted,

Gud er evig kjærlighet.

Kjenner du at i hjertet vekkes minner om synd og svikt i livet ditt, kan det hende du ser trøsten i verset av Svein Ellingsen:

Gud er større enn vårt hjerte!

Han som ser min maktesløshet,

Gjør meg fri fra skyldens tyngde.

Mine tanker finner hvile:

Slik jeg er, i all min svakhet,

Er jeg elsket, er jeg godtatt!

Når troen din ikke er mer enn en famlende lengsel, kan du be med ordene i Salme 38: - Herre, du kjenner min lengsel, mitt sukk er ikke skjult for deg … Men det er deg, Herre, jeg venter på. Du vil svare meg, Herre, min Gud … Herre, forlat meg ikke! Min Gud, vær ikke langt borte fra meg! Skynd deg og hjelp meg, Herre, min frelse! Amen

OPL359