Å kjenne stemmen
Når de var samlet, var det alltid spioner til stede for å sjekke om alle var lojale mot myndighetene. Selv i små gruppemøter eller komiteer var det angivere. De kristne skjønte fort hvem de var.
Da en prest ble spurt hvordan de kunne vite hvem spionen var, svarte han: - De var veldig forsiktige med å røpe seg. Men det var noe med stemmen. Ordene kunne være glatte og velvalgte, men røsten røpet noe om svik, og vi merket forskjellen mellom det ekte og det falske.
På samme måte sa Jesus at etterfølgerne hans kunne skjelne de troverdige fra de svikefulle. Han sammenlignet med sauer og sa: «En fremmed følger de ikke. De flykter fra ham fordi de ikke kjenner den fremmedes stemme.» (Joh 10:5)
Verden er full av stemmer med ulikt budskap. Hvor viktig er det ikke å kjenne Jesu røst, han som sa: «Jeg er den gode gjeteren. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg.» (Joh 10:14)
Av Asbjørn Kvalbein
OPK887