Abort – aktuelt igjen, og alltid
Pixabay/CCL

Abort – aktuelt igjen, og alltid

Hvem vil stå opp som forsvarere for de aller svakeste i samfunnet? Graden av humanitet i en nasjon måler vi på hvordan vi makter å ta vare på de aller svakeste. Og, ingen gruppe i noe samfunn stiller svakere enn fosteret.
Svein Anton Hansen, publ. 08.juni-21

Abort, også kalt svangerskapsavbrudd, dukker innimellom opp i mediebildet som en aktuell politisk sak. Spisse ord kan brukes, og sterke følelser kommer ofte i sving når dette betente og sårbare temaet skal diskuteres. For, dette angår flere titusentalls kvinner, men også ufødte liv, i løpet av bare noen få år.  

Hvert år utføres det 10-15.000 aborter i Norge, enten som et kirurgisk inngrep på sykehus eller medikamentelt ved bruk av abortpille. De aller fleste aborter skjer nå medikamentelt. Loven gir kvinnen rett til fri abort de 12 første ukene av svangerskapet. Ønske om abort etter 12.uke må nemnd-behandles. 10-15.000 aborter tilsvarer antallet mennesker i en liten norsk by som hvert år ikke får leve opp.

Alltid aktuelt
Abort blir gjerne ekstra politisk aktuelt når det foreslås endringer av abortloven, enten det gjelder begrensninger i muligheten for svangerskapsavbrudd eller forslag om å tillate abort helt opp til fosteret er levedyktig utenfor mors liv. (ca. 22.svangerskapsuke).
Samtidig – abort som tema bør og må alltid være aktuelt og bli levende diskutert. For, dypest sett handler det om liv og død for små skapninger; fostre som Gud har skapt i mors mage. Hvem vil stå opp som forsvarere for de aller svakeste i samfunnet? Graden av humanitet i en nasjon måler vi på hvordan vi makter å ta vare på de aller svakeste. Og, ingen gruppe i noe samfunn stiller svakere enn fosteret.

Bak slagordene
Vi trenger å erkjenne hva abort egentlig er. Vi behøver å se bak slagordene. I abortdebatten brukes slagord og uttrykk som «kvinnenes rettighet», «bestemme over egen kropp», og at «barn har rett til å være ønsket». Tidligere snakket flere om at «det er jo bare en celleklump». Vel, i en forstand er egentlig alle mennesker celleklumper. Men, vi er heldigvis mer enn bare en celleklump. Vi er mennesker, skapt i Guds bilde. Også fosteret tilhører de som Gud speiler sitt bilde i. Fosteret starter ikke å bli et menneske den dagen det fødes eller etter et visst antall uker i morens mage. Vi blir ikke gradvis et menneske, selv om enkelte politikere snakker om at fosteret som ukene går tillegges gradvis større menneskeverd.

Hva sier Bibelen om et foster?
I Salme 139,13-16 leser vi: "For du har skapt mine nyrer, du har vevd meg i mors liv. Jeg takker deg for at jeg er så underfullt laget. Underfulle er dine verk, det vet jeg godt. Knoklene mine var ikke skjult for deg da jeg ble laget på hemmelig vis og vevd dypt i jorden. Dine øyne så meg da jeg var et foster. Alle dager er skrevet opp i din bok, de fikk form før én av dem var kommet."
Disse bibelversene beskriver på en poetisk måte at hvert menneske, hvert foster er ønsket, villet og skapt av Herren Gud. Han som makter å skape makrokosmos med stjerner og planter, hans fingre former også mikrokosmos, det lille fosteret på noen få gram.

Politikk og etikk
I det sjette av de ti bud sier Gud at vi ikke skal drepe (2.Mos.20,13). Vi snakker og skriver om «abort», men egentlig tilslører dette latinske ordet (‘abortus provocatus’) hva som virkelig skjer – at vi tar livet av et foster. Men, for de fleste oppleves det nok for krevende å bruke ordet «fosterdrap».
Også politikere kjenner at dette er et krevende dilemma – forholdet mellom den gravide kvinnen og fosterets rett på beskyttelse. Det er ikke til å unngå at det oppstår interessekonflikt mellom den gravide kvinnen som ikke ønsker å føde et barn (i alle fall ikke nå), og det forsvarsløse fosterets krav på beskyttelse. Som kristne mener vi at siden fosteret har menneskeverd, så må dette også få politiske konsekvenser for lovverket. Slik sett løftes debatten opp fra om grensen for selvbestemt abort skal gå ved uke 12, 18 eller den uken fosteret er levedyktig utenfor mors liv. Fosteret er fra unnfangelsen av et eget og selvstendig individ. Guds kirke må derfor alltid kjempe for og snakke den svakeste parts sak – fosteret. Der mange i samfunnet ønsker å tie om saken og dilemmaet, der skylder Guds kirke det ufødte liv at det ikke blir stilt om «abort-problematikken».

- Jeg har en venninne som har tatt abort, og det ser ut til at det ikke er godt for henne å tenke på det. Er det noe vi kan gjøre for at vi kan hjelpe min venninne til å bli fri for skyld?

(Dette spørsmålet har blitt sendt inn til Noreapastoren.no. Her følger noen betraktninger over dette med synd og skyld.)

Først trenger vi snakke om hva denne personen trenger å bli fri fra; skyld eller også dårlige følelser? For, hva er det egentlige problemet; skyld pga. at noe galt har skjedd, eller de vonde følelsene pga. det noen mener ikke er så bra?
Jeg tenker at som kristne skal vi ikke «tie i hjel» eller bagatellisere aborten som har skjedd. Det er stor og god hjelp i det å bekjenne aborten som en feil handling. Bekjennelse av synd setter oss i frihet. Og samtidig – så trenger den som har tatt abort å høre: «jeg vil være din venninne selv om vi kan være uenige i det valget du tok.»

I spørsmålet som ble sendt inn møter vi også begrepet «skyld». Skyld kan forholde seg til troen på Gud, samfunnet, seg selv og fosteret som ikke ble båret fram. Samfunnet ser ikke nødvendigvis på abort som noe galt som det derfor hefter noe «skyld» ved. Samfunnets lover stemmer ikke alltid med Guds lover, med Guds vilje. Abort bedømmes ulikt av samfunnets lover og Guds lov. Samfunnets lover snakker om kvinnens rettighet og selvbestemmelse. Abort er lovlig og dermed signaliseres det at kvinnen ikke trenger å kjenne på skyld og skam. For, hun har jo valgt det selv. Likevel – mange kvinner som har tatt abort kjenner på skyld og skam.

Så, hva slags råd ut fra Bibelen kan vi gi til noen som er i en fortvilet livssituasjon og som vurderer abort som en utvei?

Et av de beste rådene vi kan gi, er at den som vurderer abort trenger noen å snakke med. Den gravide trenge å høre ulike meninger, for å ta det beste mulige valget.
Jeg vil også råde en gravid kvinne til så fort som mulig å begynne å tenke på fosteret som sitt barn, et menneske. Selv om det kanskje ikke var meningen å bli gravid, så finnes det ingen barn som ikke Gud vil, selv om starten ikke var den beste. Så – oppfordre den gravide til å velge livet, velge barnet.

Valg vil alltid ha konsekvenser. Uansett hva den gravide velger har det konsekvenser for framtiden. Hun kan risikere å bli alenemor, eller hun kan gjøre et valg hun ikke kan angre på, rette opp i. Heldigvis er det ikke skambelagt i dag å være alenemor. Vi har gode sosiale ordninger (alenemor eller også med begge foreldrene).

Den som har blitt uønsket gravid kan forståelig nok kjenne på frykt for framtiden. Da kan vi gi det rådet at livet går som oftest bedre enn hva en frykter. Dette er ofte erfaringen hos de som valgte å bære fram barnet.

OPKL 548


Les også:
Menneskeverd – abort, del 1 - https://noreapastoren.no/article/article/1484570
Menneskeverd – abort, del 2 - https://noreapastoren.no/article/article/1484584

Powered by Cornerstone