Planlegging med foten på bremsepedalen
Svein Anton Hansen, publ. 26.juli -21
Så ble ikke livet slik du hadde håpet på. Hverdagen ble med ett annerledes enn slik du hadde sett for deg. Planene måtte raskt gjøres om på. Ferieturen måtte avlyses. Familiebesøket måtte utsettes. Den storstilte bursdags- eller bryllupsfeiringen måtte skyves fram i tid.
Nordmenn lærte, om enn motvillig, gjennom «korona-tiden», at planer og avtaler på en kalender på kort varsel måtte kanselleres. Plutselig oppdaget vi at vi ikke suverent kunne bestemme over framtiden vår. Den friheten som vi hadde tatt som en opplagte og naturlig selvfølge, den ble for en tid tatt fra oss.
Bibelord jeg tidligere sjelden hadde tenkt over, eller bare trodde gjaldt noen andre i fordums tid, kom livsnært og tett inn på hverdagen min.
«Og nå, dere som sier: «I dag eller i morgen drar vi til den eller den byen og blir der et år, driver handel og tjener penger» – og så vet dere ikke engang hvordan livet deres blir i morgen! Dere er jo bare røyk, synlig en kort stund og så borte. Dere skulle heller si: «Om Herren vil, får vi leve og kan gjøre det ene eller det andre.» (Jakob 4,13-15)
Jesu bror Jakob formaner de troende til å bremse farten når de vil planlegge framtiden. Med den ene foten på gasspedalen speeder vi opp farten fram mot alt det spennende som vi legger planer for. Samtidig - Bibelens ord ber oss ha trykket like mye på bremsepedalen. For – hva vet vi egentlig om morgendagen, langt mindre om hva som skjer neste sommer?
Om ikke før, så har korona, karantene og kanselleringer lært oss nødvendigheten av å trykke på bremsepedalen. Og samtidig - med gudsfrykt, tro og tillit kan vi alltid og under alle forhold si: Min framtid og mine tider er i Guds hender! (Salme 31,16)
TRV 333
