Kall på Herrens navn

av Asbjørn Kvalbein

Guds trygghetsalarm

Men allerede for mange tusen år siden ga Gud oss en trygghetsalarm. Den er ikke teknisk, og den er ikke avhengig av nærhet og et batteri som virker. Denne trygghetsalarmen er beskrevet av profeten Joel: «Hver den som påkaller Herrens navn, skal blir frelst.» (Joel 3:5)

Å påkalle er det samme som å kalle på, henvende seg til, ta kontakt, snakke til, eller til og med rope til. Da blir vi hjulpet, ja, også reddet ut av den vanskelige situasjonen vi er i. Vi blir frelst, som Bibelen sier.

I Bibelen er det fortalt om en mann som påkalte Herrens navn. Han trykket ikke på en trygghetsalarm, men han kalte på Jesus, ja, han ropte om hjelp.

Bartimeus

I det evangeliet som Markus har skrevet, kan vi lese om Jesus og disiplene hans:

«De kom til Jeriko, og da Jesus dro ut av byen sammen med disiplene og en stor folkemengde, satt en blind mann ved veien og tigget. Han het Bartimeus, sønn av Timeus. Da han hørte at det var Jesus fra Nasaret som kom, satte han i å rope: «Jesus, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!»

Mange snakket strengt til ham og ba ham tie, men han ropte bare enda høyere: «Du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!»

Da stanset Jesus og sa: «Be ham komme hit!» De ropte på den blinde og sa til ham: «Vær ved godt mot! Reis deg! Han kaller på deg.»

Mannen kastet kappen av seg, sprang opp og kom til Jesus.

«Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» spurte Jesus.

Den blinde svarte: «Rabbuni, la meg få synet igjen!»

Da sa Jesus til ham: «Gå du! Din tro har frelst deg.»

Straks kunne han se, og han fulgte Jesus på veien.» (Mark 10:46-52)

Påkalte Herrens navn

Bartimeus var fattig, han var nødt til å tigge for å overleve. Men så fikk han høre at Jesus var i nærheten. Da kalte han på Jesus. Han påkalte Jesu navn. Han sa: «Jesus, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!»

Denne enkle bønnen har mange bedt, både før og siden. Jesus, hjelp meg! Herre, miskunn deg over meg! På gresk heter det «Kyrie eleison», og det er ord som er brukt i kirkens liturgi gjennom to tusen år.

Bartimeus fikk ikke bare synet igjen. Men han fikk høre av Jesu egen munn: Din tro har frelst deg!

Hvordan viste Bartimeus at han trodde? Hva var det ved Bartimeus sin tro som gjorde at han fikk en trosattest fra Herren selv?

Visste han veldig mye om Jesus? Hadde han ekte religiøse følelser? Hadde han naturlige anlegg for å være en troende, en kristen, som vi sier?

Nei, han hadde etter det jeg kan skjønne, bare én kvalifikasjon: Han kalte på Jesus. Han påkalte Jesu navn.

En av de beste nyhetene

Der er vi inne på en av de største og beste nyhetene i Bibelen. «Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst,» skrev Paulus i Romerbrevet, og da siterte han fra profeten Joel.

Da Peter holdt sin store tale på pinsedagen, siterte han det samme vidunderlige budskapet: «Og det skal skje: Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.» (Apg 2:21)

Så enkelt er det å tro. Så enkelt er det å bli frelst. Kalle på Jesus, ta hans navn i min munn og be om hjelp.

Kallaneset på Færøyene

Jeg har hørt at i gamle dager hadde de en spesiell ordning på Færøyene. Når noen skulle over fra en øy til en annen, kunne de be om å bli hentet i båt. Men da måtte de stå på et sted som kaltes Kallaneset. Der kunne de bli sett, der kunne de bli hørt. Da kom fergemannen og hentet dem over til landet de skulle til.

Dette kan være som et bilde på oss som lever i dag. Trenger vi hjelp, kan vi stå på vårt Kallanes, et åndelig sted som vi kan kalle Jesu navn. Det stedet Jesus ser til og lytter på, er der vi kaller på Jesu navn. Der hører han. Der kommer han for å frelse oss.

Komme med et ønske

Å kalle på Herrens navn – hva betyr det? Det betyr egentlig ikke noe mer enn å bruke Jesus-navnet i bønn. Du kan be i ditt hjerte, du kan be med munnen, ja, du kan bare vende et ønske til Jesus.

Du har sikkert hørt om røveren som hang på et kors ved siden av Jesus. Han ville ikke være med på det som de andre gjorde, å mobbe Jesus og tale nedsettende om ham. Nei, han sa: «Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike!» Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i paradis.» (Luk 23:42-43)

Røveren var sikkert en stor synder, han mente selv at han fortjente streng straff. Nettopp han vendte seg til Jesus, påkalte Jesu navn og sa: «Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike!» Han ba om bare en tanke. Men han fikk et helt paradis. Han skulle få være med Jesus dit den samme dagen! Hvem kan fatte en så stor kjærlighet og velvilje fra Herrens side?

En stor glede

Det er en stor glede for meg å fortelle om hvilken stor og kjærlig Gud vi har, han som Jesus Kristus har vist oss. Den allmektige Gud vender seg ikke bort når vi kaller på ham og ønsker hjelp og frelse.

Den gamle gudsmannen Moses var full av forundring og takknemlighet da han spurte i en tale til folket sitt: «Hvilket stort folk har vel en gud som er like nær som Herren vår Gud er nær oss hver gang vi kaller på ham?» (5Mos 4:7) Hver gang vi kaller på ham, er han nær, kunne Moses bekrefte.

Derfor blir vi ikke ferdige med å kalle på ham, vi som er blitt glad i Jesus. En bibelsk forfatter sa dette som sitt personlige vitnesbyrd om Gud: «Han vendte øret til meg, jeg vil kalle på ham alle mine dager.» (Sal 116:2) Han hadde altså kalt på Herren én gang, og opplevde at Gud hørte. Derfor ville han fortsette med å kalle på Herren så lenge han levde.

Når det ikke er så greit

Det kan vi gjøre når vi blir bekymret for noe, når det ikke er så greit. Han tar imot oss når som helst. Det er ingen begrenset åpningstid hos vår Gud. I Bibelen leser vi dette gode trøsteordet: «Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk.» (Fil 4:6) La de bønneemnene du har, komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk.» Herre, miskunn deg! kan du si. Kom og hjelp meg, Jesus! kan du sukke. Samtidig kan du si: «Takk, Jesus, at hver den som kaller på ditt navn, skal bli frelst.»

Nytt mot, nye krefter

Å kalle på Jesus, å bruke hans navn i bønn som en nøkkel, blir vi aldri ferdige med. For dag for dag trenger vi ny nåde, ny hjelp, nytt mot, nye krefter. Det har vi felles, vi som tror på Jesus. Ja, det er et kjennetegn på hans menighet. Paulus skrev til de kristne i byen Korint, «Guds menighet i Korint, dere som er helliget i Kristus Jesus og kalt til å være hellige sammen med alle som hver på sitt sted påkaller vår Herre Jesu Kristi navn – han som er deres og vår Herre: (1Kor 1:2)

Hvem er en kristen? Den som kaller på Jesu navn. Hvem hører med til Guds menighet? Alle som hver på sitt sted påkaller vår Herre Jesu Kristi navn. Han er Herre, og han vil være din frelser.

Bartimeus ble ikke skuffet da han kalte på Herrens navn. Bønnen Kyrie eleison, Herre, miskunne deg! nådde like inn til Jesu hjerte.

Føler at du ikke blir hørt?

Det kan være du har bedt mange ganger og likevel føler at du ikke er blitt hørt. Kanskje du har bedt feil, bare for å oppnå en tvilsom fordel for deg selv. Eller du har bedt og venter på en radikal helbredelse eller en plutselig omvendelse for noen du står nær.

Husk at Gud er ingen brusautomat. Hans hjerte påvirkes ikke mekanisk. Han følger sin egen timeplan, og tankene hans rager høyt over våre tanker. Kan hende skal bønnesvaret komme på en annen tid og på en annen måte enn du har ønsket.

De ordene fra Bibelen vi har minnet om, handler særlig om bønnen om å komme i et rett forhold til Gud, å vinne et evig liv, å bli frelst inn i Guds rike.

Gud ønsker deg velkommen

Da finner vi et stort antall løfter om at Gud ønsker deg velkommen, han tar imot deg når du påkaller hans navn.

Profeten Jeremia bar fram dette budskapet: «Når dere kaller på meg og kommer for å be til meg, vil jeg høre på dere.» (Jer 29:12)

Derfor skal du med stor frimodighet den himmelske trygghetsalarmen – så ofte du bare kan.

OPL341