Frukt i sin tid
Foto: Jim Semonik/Pixabay

Frukt i sin tid

Den amerikanske misjonæren Adoniram Judson kom til Burma, eller Myanmar, i 1812. Han døde der ute trettiåtte år senere, i 1850. I løpet av de årene led han mye for evangeliets skyld.

Han ble fengslet, torturert og holdt i lenker. Etter at den første kona hans døde, satt han daglig ved graven til sin kjære Ann og var sterkt deprimert. Tre år senere skrev han: Gud er for meg den store ukjente. Jeg tror på ham, men jeg klarer ikke å finne ham.

Men troen holdt Adoniram Judson oppe tross alt, og han kastet seg inn i oppgaver som han mente Gud hadde kalt ham til. Han arbeidet intenst med å oversette Bibelen. Men da han døde, var det bare mellom tolv og tjuefem bekjennende kristne i landet han hadde gitt livet sitt til.

Var arbeidet helt forgjeves? Da de feiret 150 års jubileet for bibeloversettelsen til burmesisk, spurte festtaleren tolken sin før han skulle tale: Hva vet du om Adoniram Judson? Tolket svarte med tårer i øynene: Vi vet at han elsket folket vårt. Han døde fattig, og med få kristne rundt seg, men i dag er vi over 600.000 som ser på Adoniram Judson som vår åndelige far.

Jeg forteller dette for å si deg at det du har sådd om Jesus og Bibelen, hva du har gjort for misjon og menighet, det skal bære frukt. Paulus brukte en gang et langt kapittel for å beskrive hvor viktig det er at Jesus er stått opp og lever i dag. Så sier han til slutt: «Derfor, mine kjære søsken, stå fast og urokkelig. Arbeid raust og rikelig for Herren! For dere vet at i Herren er ikke deres strev forgjeves.» (1Kor 15:58)

OPM777

 

Powered by Cornerstone