Bli i Guds kjærlighet

Bli i Guds kjærlighet

Vi skal i dag ta for oss et avsnitt fra det første brevet apostelen Johannes skrev, trolig 40-50 år etter at Jesus sto opp fra de døde. Johannes er opptatt av to ting: Styrke de kristne i troen, og advare mot falsk lære om Jesus. Vi skal se på et avsnitt fra den delen av brevet som handler om trosvisshet og praktiseringen av troen, om kjærligheten i alle relasjoner. 1Joh 3:16-24:

Av Asbjørn Kvalbein

«Hva kjærlighet er, har vi lært av at Jesus ga sitt liv for oss. Så skylder også vi å gi vårt liv for våre søsken. Men den som har mer enn nok å leve av og likevel lukker sitt hjerte når han ser sin bror lide nød, hvordan kan han ha Guds kjærlighet i seg?

Mine barn, la oss elske, ikke med tomme ord, men i gjerning og sannhet. Slik skal vi vite at vi er av sannheten, og vi skal la vårt hjerte falle til ro for hans ansikt. For selv om hjertet fordømmer oss, er Gud større enn vårt hjerte og vet alt. Mine kjære, dersom vårt hjerte ikke fordømmer oss, kan vi være frimodige overfor Gud. Og det vi ber om, får vi av ham. For vi holder hans bud og gjør det som er godt i hans øyne. Og dette er hans bud: Vi skal tro på hans Sønn Jesu Kristi navn og elske hverandre, slik som han bød oss.

Den som holder hans bud, blir værende i Gud og Gud i ham. Og at han er i oss, det vet vi fordi han har gitt oss sin Ånd.»

Ingen luftmadrass-kristendom

Johannes oppmuntrer ikke til en passiv luftmadrass-kristendom. Guds frelsende nåde skal praktiseres hver eneste dag. På hver mulig måte skal vi møte virkelige mennesker med virkelige behov for virkelige tjenester og goder. Hvis Guds frelsende nåde lever i oss, skal kjærligheten vise seg overfor dem som er «in need» - har behov, ikke bare dem som er i nød. Det skal være like naturlig som å puste inn og ut.

Er vi gode mot andre, skal vi gjøre det med et åpent sinn, og uten å dømme. Kjærlighet og forakt er som ild og vann, de kan ikke forenes. Hvis du elsker noen, dømmer du dem ikke.

Skjult forakt?

Gir vi av kjærlighet, eller med en mer eller mindre skjult holdning av ringeakt? For i et hjørne av hjertet vårt tror vi at de der borte er i nød eller er fattige som en følge av noe de har gjort. De har ikke orden på livet sitt. Fattigdommen er deres egen skyld. Derfor lukker jeg til hjertet, for de kan bare ha det så godt. Jeg vil ikke bli utnyttet. Det er forresten forgjeves å hjelpe. Støtter jeg dem, hjelper jeg dem ikke ut av et selvforskyldt elendig liv.

Er det rett å tenke slik? Nei. Vi kan ta avstand fra handlinger og holdninger. Men vi må ikke avvise mennesker. Jeg tror Jesus ble utnyttet av mange. Det kom ti spedalske til ham for å bli helbredet. Bare én kom tilbake for å takke. Folk ville dra fordeler av Jesus hele tiden, men motivasjonen var ikke alltid særlig ren. Hvis fortellingen om de ti spedalske er en pekepinn, kan vi antyde at i ni av ti tilfeller hjalp Jesus mennesker som bare brukte ham. Alle mennesker som har behov, er like egoistiske og syndige som vi alle er. Men betydde det mye for Jesus? Jeg tror ikke det.

Han ble lurt

Jeg har lest om en argentinsk idrettsmann som vant en turnering. Premien var en stor pengesum. Han stilte opp for fotografering og gjorde alt som ble ventet av ham. Da han gikk til parkeringsplassen for å sette seg i bilen sin, ble han stanset av en ung kvinne. Hun gratulerte ham med seieren og fortalte om barnet sitt, som var alvorlig sykt, døden nær. Hun visste ikke hvordan hun skulle betale alle utgiftene til leger og sykehusopphold. Idrettsmannen ble dypt grepet og signerte på sjekken han hadde fått og overførte den til kvinnen. Han ga henne sjekken og ønsket alt godt for henne og barnet.

Dagen etter hørte han fra en venn som sa: - Noen gutter så at du ga bort sjekken til en ung kvinne på parkeringsplassen. - Ja, det stemmer. - Da kan jeg fortelle deg at hun er en bløffmaker. Hun har ingen syk baby. Hun er ikke engang gift. Hun lurte deg. – Du mener at det var ingen baby som holdt på å dø? – Det stemmer. – Det er den beste nyheten jeg har fått denne uken!

Slik kan en mann snakke som er mer opptatt av hjertelag enn av penger. Nå kan vi selvsagt ikke gi penger til alle som ber om det. Det er ikke noen dyd å bli lurt. Å gi folk penger er heller ikke alltid det beste for dem. Av og til er den beste hjelp å hjelpe folk til å hjelpe seg selv.

Vi må tenke oss om

Nei, vi kan ikke gi rikelig i øst og vest uten å tenke oss om. Hvis tiggere bare er ute etter penger og avslår et måltid mat, kan du lure på om de egentlig er i hendene på noen som utnytter dem og skal ha sin rikelige del av inntekten. Kanskje skal vi av og til si som Peter: «Sølv eller gull har jeg ikke, men det jeg har, vil jeg gi deg. I Jesu Kristi nasareerens navn: Reis deg og gå!» (Apg 3:6) Om vi ikke har helbredelseskraft som en apostel, kan vi gi et vitnesbyrd om frelse og kraft til nytt liv i Jesu navn.

De første kristne fant at det å vise kjærlighet og organisere hjelpetjenester ikke er enkelt. De valgte derfor sju diakoner til å ta ansvaret. Og den praktiske hjelpen og underholdet for apostelen Paulus ble godt organisert og kontrollert med et skikkelig regnskap. De kristne i Makedonia ba pent om å få være med i en organisert hjelpetjeneste.

Jeg kjenner noen kristne som ikke vil gi til de mange tiggerne i Oslo, men til Frelsesarmeens hjelpearbeid i Romania. Å gi til de fattige er ikke enkelt. Av og til kan vi utfordre dem som ber om hjelp, ved å spørre: Hvordan kan jeg best vise godhet mot deg, på en langsiktig måte?

Ekte hjertelag

Guds ord gjennom Johannes bør få oss til å ransake oss selv: Det handler om innstillingen i hjertet. Hvordan takler vi mennesker som trenger hjelp? Elsker vi dem eller dømmer vi dem? Hva slags hjertelag har jeg egentlig? Hvis du forakter og dømmer mennesker, får du ikke tid til å elske dem. Jeg vet om mennesker som ikke har stort å gi bort av materielle goder, men de gir noe mye mer verdifullt: kjærlighet og omtanke til dem som lever i den forferdelige og kanskje mest utbredte fattigdommen: Følelsen av ensomhet og å være uønsket.

Det handler ikke om hvor mye vi gjør, men hvor mye kjærlighet vi legger i gjerningene. Vi gjør en forskjell som kristne overfor verden omkring oss, ikke ved å gjøre mer og mer, men ved å vise mer og mer kjærlighet.

Den gode gjeteren

Tenk på det bibelske bildet som du finner både i salmene, hos Esekiel og brukt av Jesus selv. Bildet er av gjeteren, hyrden, som bryr seg om sauene sine, ja, i den grad at han la ned livet sitt for dem. Denne kjærligheten skaper et nytt liv i oss, slik at vi blir villige til å elske dem som er omkring oss.

Den gode hyrden er villig til å lede fårene. Han går foran sauene for å utforske veien. Han peker ut farene og unngår dem. Sauene følger tillitsfullt etter, for de ser at hyrden har gått foran gjennom trange pass og over farlige høyder. Hebreerbrevets forfatter sier at Jesus ble prøvet eller fristet på alle måter slik som vi, men likevel uten synd, slik at han virkelig kan hjelpe dem som fristet eller prøvet.

Jesus sa de trøsterike ordene: «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile.» (Matt 11:28) Han ønsket velkommen og ga et nytt liv til spedalske, blinde, lamme, besatte og sørgende.

Den gode hyrden står midt blant fårene i enhver fare. Når ulven angriper flokken, vil hyrden utfordre inntrengeren. Den gode hyrden risikerer livet sitt for å berge fårene.

Grunnfortellingen

Vi lærer dybdene i Guds kjærlighet ved stadig å minne hverandre om den bibelske grunnfortellingen. Satan og ondskapen yppet seg en weekend, men Jesus snudde situasjonen totalt den tredje dagen. Påskedags morgen brøt Jesus ut av graven og erklærte seg som seierherre. «Jeg er oppstandelsen og livet. De som tror på meg, skal leve, selv om de dør, og alle som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø.» (Joh 11:25-26)

På bakgrunn av dette budskapet kalles vi til å elske andre mennesker. Vi kan ikke ofre livet ved å gi liv og død, slik Jesus gjorde. Men vi kan overgi livet, kort eller langt, ved å gi det til ham, ved å leve for ham.

Kagawa

Jeg må tenke på japaneren Toyohiko Kagawa, som lærte Jesus å kjenne som den gode hyrden. Han ble en kristen som tenåring. Det kostet ham virkelig å følge Jesus, for familien gjorde ham arveløs. Den sterkt tradisjonsbundne familien ville ikke vite av å ha en kristen med på laget. Men Kagawa var tro mot sin Herre Jesus. Etter studier i Tokyo vendte han tilbake til hjembyen Kobe. Der ble han opptatt av de fattiges situasjon. Derfor bodde han i en hytte på to ganger to meter i en av de verste slummene i verden. Han startet fagforeninger for skipsbyggere og bønder. Han ble ikke likt av myndighetene. To ganger ble han satt i fengsel på grunn av kampen for arbeiderne. Han så Kristus i ansiktet til de fattige og undertrykte i Japan. Han etablerte spareforeninger, skoler, sykehus og kirker for de fattige flere steder. Han uttrykte det slik: «Min virkelige opplevelse av hva religion betyr, kom da jeg oppdaget slummen i Kobe. Alt der var stygt: Menneskene, husene, klærne, gatene – alt var stygt og fullt av sykdom. Hvis ikke Gud hadde vært med meg, hadde jeg ikke vært i stand til å bo der. Men fordi jeg trodde på Gud … hadde jeg et annet syn på livet … min oppgave var å hjelpe disse menneskene … En spilleavhengig sa da han var i ferd med å dø: Jeg går tilbake til min himmelske Far. Som i et glimt fikk jeg en overbevisning, at en hvilken som helst person, til og med de mest fordervede, er i stand til å gripe hånden til den gode hyrden.»

Uten tomprat

Johannes skrev i sitt oppmuntringsbrev: «Mine barn, la oss elske, ikke med tomme ord, men i gjerning og sannhet.» (1Joh 3:18) Tomme ord kan oversettes nærmest med løst prat. Ekte kjærlighet bygger på en sannhet: Evangeliet om Kristi kjærlighet. Og en ekte og sann gjerning i livet, uten tomprat.

At kjærligheten bygger på sannhet, betyr at den legger vekt på å holde Guds bud. Det sies flere ganger i første Johannes brev. Ja, det knyttes også til det å holde Guds ord, kjærligheten blir fullendt når vi respekterer hans ord. (1Joh 2:5)

Situasjonsetikk

Ordet kjærlighet er blitt utvannet i vår tid. I forrige århundre begynte man å snakke om Situasjonsetikk. Da legger man til grunn at ikke noe er absolutt rett eller galt. Det eneste kriterium de som tenker slik, kan ha for å vurdere en handling som rett eller gal, er kjærligheten. Derfor vil de bare spørre: Hva er det mest kjærlige å gjøre? Derfor kan de av og til vurdere det Bibelen kaller hor, som rett. Ja, endog løgn, eller til og med mord, kan beskrives som rett, fordi det på en eller annen måte var det mest kjærlige å gjøre der og da.

Situasjonsetikken kom som en reaksjon på en altfor stram legalisme. Men den tar ikke hensyn til den menneskelige evnen til å bortforklare nesten enhver handling som uttrykk for kjærlighet. Vi er flinke til å gi ondskapen vakre klær.

Ja, i vår tid har de gått enda lengre. De snakker om to holdepunkter for å vurdere rett og galt: Bibelen og erfaringen. Eller enda verre: Bibelen og hva jeg føler.

Kristen kjærlighet er alltid et gjensvar på Guds kjærlighet til oss. Det er blitt moderne i nyere tid å understreke betydningen av å elske seg selv. Ofte får vi høre at vi ikke kan elske andre uten at vi elsker oss selv. Det kan være litt sant i det, men det kan også representere en farlig tankegang. Hva er det som gjør oss verdt å bli elsket? Er det en gnistrende personlighet eller et lysende ansikter? Er det moralsk fullkommenhet eller en vilje til å gi?

Hvis du svarer ja, har du ikke skjønt hva som særpreger oss som mennesker. Dypt nede i hjertet hos ethvert menneske er potensialet for ufattelig ondskap. Det kan vi lære av historien. Hvis andre kunne se inn i våre hjerter, ville de bli forskrekket av å se hvor lite elskelige vi er. Da skjønner vi hva det betyr at Han, Jesus, elsket oss først.

Elske seg selv

Se omkring deg og se resultatet av all vektlegging på å elske seg selv. Mange av oss er så involvert i oss selv at vi har mistet evnen til virkelig å elske andre. Vi trenger å innse hvor lite verdige vi er – i motsetning til Guds store kjærlighet overfor oss. Da kan vi i sannhet elske oss selv. Vi kan ikke forstå hva virkelig kjærlighet er, før vi har sett den lidende Kristus, som har gitt sitt liv for å frelse oss.

En mann var medlem av et menighetsråd og hørte folk snakke om agape, som er det greske ordet for kjærlighet. Han syns det var flaut å spørre hva ordet betydde, så han slo opp i en ordbok og fant at det betydde å ha munnen vid åpen. Agape måtte være å gape høyt opp, fikk han inntrykk av. Det er feil.

Gape-kjærlighet

Men det er et poeng her. Hvis du virkelig forstår korset og den vidunderlige kjærligheten som det viser, blir du stående å gape, med munnen vid åpen. Til tross for at vi er uverdige, så elsker hele skaperverkets Gud oss, ja, hver enkelt, som sine elskede barn. Det gir oss evnen til å elske oss selv og elske andre.

Hva er kristen kjærlighet? Det er den kjærlighet som elsker, holder og respekterer Guds bud. Det er en kjærlighet som innrømmer at vi kan ikke elske Gud uten å elske vår neste. Det er en kjærlighet som er et gjensvar til den kjærligheten Gud viste i livet, døden og oppstandelsen til Jesus Kristus. Det er en kjærlighet som viser seg ikke bare i ord og tale, men i gjerning og handling. Det er en kjærlighet som ikke bare sitter der.

Hvem er en kristen?

Hvis du spør forskjellige mennesker om hva en bør gjøre for å bli en kristen, kan du få mange forskjellige svar. Noen peker på frelsesbønn eller troendes dåp, noen snakker om erkjennelse og grundig opplæring, noen snakker om en rekke bud som må holdes. Det som er overraskende, er det enkle svaret i vers 23: «Dette er hans bud: Vi skal tro på hans Sønn Jesu Kristi navn …» Hva skal vi tro? Det står klart her: Tro at Jesus er Guds Sønn. At han er Kristus, det vil si den lovede Messias. Ifølge Skriften var Messias’ mål å ofre seg selv så vi kunne få del i Guds betingelsesløse kjærlighet ved tilgivelsen og løftet om oppstandelse til et evig liv.

Men det er et ledd nummer to i vers 23: «… og elske hverandre, slik han bød oss.» Kristen kjærlighet er alltid i tjeneste overfor andre. Det fins ikke noen kjærlighet til Gud som ikke viser seg i kjærlighet til mennesker. Den selvrettferdige, selvsentrerte ensomme rytteren er knapt kristen i det hele tatt. Å være stolt av sin egen fromhet og religiøsitet samtidig som en snur seg vekk fra sin neste, er ondt i Guds øyne.

Overdriver jeg? Tenk på Jesu kollisjoner med fariseerne. Det var ikke jødedommen Jesus avviste. Jesus var selv jøde. Det var den type religiøsitet som opphøyet seg selv og så ned på andre.

Hvem makter det?

Elske hverandre, slik Jesus bød oss. Hvem makter det? Kan jeg være en kristen når jeg ikke klarer å leve som en kristen? Hvem kan elske slik vi skulle? Hvem kan la være å forakte de fattige i stedet for å hjelpe dem, hvem har et hjertelag som ligner Kristus? Hva med oss som stadig lukker vårt hjerte når vi ser noen lide nød?

Slike spørsmål kan gjøre meg motløs. Da trenger jeg å lære om Guds kjærlige tålmodighet når jeg svikter. Vi skal la hjertet falle til ro for hans ansikt. For selv om hjertet fordømmer oss, er Gud større enn vårt hjerte og vet alt, sier ordet.

Paulus sa uttrykte det samme med disse klassiske ordene: «Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.» (Rom 8:1) Det ordet vil gi deg en trygg tro, selv om kjærligheten stadig er mangelfull i livet ditt.

OPL386

Powered by Cornerstone