Lyset og saltet på spisebordet
Svein Anton Hansen, publ. 15.november -21
«Dere er jordens salt! Men om saltet mister sin kraft, hva skal det da saltes med? Det duger ikke lenger til noe, uten til å kastes ut og tråkkes ned av menneskene. Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Heller ikke tenner noen et lys og setter det under en skjeppe, men i lysestaken. Da lyser det for alle som er i huset.» (Matteus 5,13-15)
Lys og salt. Disse ordene og denne uttrykksmåten kommer fra Mesteren selv. Han sa ikke: «dere bør være som lys og salt», heller ikke: «dere kan bli som lys og salt, hvis dere bare først ...» Nei, salt og lys ble vi den dagen vi ble kristne. Vi fikk de samme egenskapene som lyset og saltet, for at vi skulle påvirke og ha innflytelse i verden. Jesus ber oss leve ut det vi virkelig er. Bibelen forteller meg og avslører min sanne identitet – salt og lys.
Disippelen Peter forteller oss (1.Pet.2,9) at vi tilhører en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, ja, at vi er Guds eiendom. Disse flotte titlene satte Gud på de troende, for at vi skulle ha en hensikt og et mål med våre liv. «Dere skal forkynne hans storhet» skriver Peter.
Saltet har til hensikt å bevare Guds ord og vilje i en avkristnet og sekularisert verden. Lyset har til oppgave å vise andre veien hjem til Gud, samt varme kalde og frosne hjerter i den tid og det samfunn vi lever i.
Jesus understreker at lyset skal skinne for alle i huset. Dette minner oss om viktigheten og betydningen av den påvirkning en mor og far har overfor sine barn. Trosopplæringen setter vi ikke bare bort til søndagsskolelærere og kule ungdomsledere på bedehuset eller i den lokale kirken. Nei, hjemmet er primærstedet vi lærer å bli kjent med Jesus og den kristne tro. Som mor og far skal du være det første saltet og lyset barnet møter. Før vi bærer lyset ut i verden, trenger det å skinne for alle i huset. Før vi prøver å virke som salt i verden, trenger vi å sette saltet på spisebordet hjemme. La barnet ditt se og erfare et åpent, ærlig og levende kristenliv i hjemmet.
TRV 338