Lyset som seirer over mørket
Svein Anton Hansen, publ. 22.november -21
Tilværelsen kan mer enn ofte oppleves som en kamp mellom det gode i livet og det som vil oss ondt. For noen kjennes hverdagen som en kontinuerlig kamp for å oppleve glede og se stråler av lysglimt. Også historien vitner om konflikter mellom det gode samfunnsengasjement og en likegyldighet som ofte fører til at det onde seirer. Poetisk uttrykkes gjerne denne konflikten som kampen mellom lyset og mørket.
Bildebruken med lys og mørke finner vi opptil flere ganger i Bibelen. Hvem vinner, mørket og det onde eller lyset og det gode? Husk at lyset har den egenskap at det alltid fjerner mørket. Mørket kan aldri slukke lyset.
Disippelen Johannes skriver om Jesus som verdens lys: «I ham var liv, og livet var menneskenes lys. Og lyset skinner i mørket, og mørket tok ikke imot det.» (Johannes 1,4-5).
Første gang i Jesu jordeliv vi merker dette mørket, er når Herodes Den Store vil drepe Jesusbarnet. Kongen fryktet at hans makt var truet. 30 år senere frykter også fariseere og skriftlærde at deres makt skal fordufte i møte med Jesus, verdens lys. Også i dag misliker mennesker at Guds lys skinner inn over syndige valg, avgudsdyrkelse og selvrettferdighet. Verdens mørke tar ikke imot frelseren Jesus. En forblindet verden, en mørklagt sjel verken kan eller vil se lyset fra Jesus og evangeliet. Av og til føles det at å dele evangeliet er som å forklare et blindfødt menneske hvordan en konkret gjenstand ser ut.
Og samtidig; evangeliet om Jesus Kristus bærer i seg evnen og kraften til å åpne åndelige blindes øyne. Det evigvarende gode budskap om syndenes tilgivelse, om muligheten å gå fra mørke til lys, fra død til liv, fra fiendskap til vennskap med Gud; det lyser fortsatt like sterkt selv 2000 år etter at selve Livet og Lyset vandret blant oss.
Så, kjære medkristen - lyset fra korset, og livet som springer ut av den tomme grav har ikke forsvunnet! Heller ikke har det mistet sin kraft. Har du tatt imot Jesus i tro, så har du blitt Guds og lysets barn.
TRV 340
