Bedre å være hva jeg er enn hva jeg var!
Når vi leser i Bibelen, prøver vi gjerne å finne noen fine enkeltsetninger som kan gi oss trøst og håp. Eller vi leter etter noen enkeltord som virker både åndelige og solide, noe som gir levekraft for hverdagen. Sjeldnere legger vi trolig merke til verbene – i alle fall hvilken bøyingsform de står i. Og, det mest brukte verbet – å være – det har ved første øyekast lite åndelig oppbyggende ved seg.
Men, det er før vi grundigere har lest kapittel 2 i Efeserbrevet. Her skriver apostelen Paulus til de kristne i Efesus, om hvordan livet var før de møtte frelsen i Jesus, og så hvordan livet er blitt etter at de tok imot evangeliet om Guds nåde.
Før de møtte Jesus, hadde de en identitet som syndere og hedninger. Etter å ha omvendt seg til Kristus, har de blitt kristne, rettferdige for Gud. De gikk fra en virkelighet hvor de var åndelig døde, til å bli regnet som åndelig levende, være frelst for tid og evighet.
«Men Gud er rik på barmhjertighet. Fordi han elsket oss med så stor en kjærlighet, gjorde han oss levende med Kristus, vi som var døde på grunn av våre misgjerninger. Av nåde er dere frelst.» (Efeserne 2,4-5).
Hvis du leser hele kapittel 2 i Efeserbrevet, vil du ca. 20 ganger (avhengig av bibeloversettelse) møte verbet «å være». Efeserne har nå i Jesus Kristus blitt noe annet enn det de var før de kom til tro på ham.
Som efeserne kan vi også si: bedre å være hva jeg er enn hva jeg var! Før jeg møtte Jesus, var jeg en fortapt synder. Nå, i Kristus, har jeg blitt en tilgitt og frelst synder – rettferdig for Gud. Før jeg kom til tro på Mesteren, var jeg utestengt fra Guds Rike. Uten håp og uten Gud i verden. Men nå, som en kristen, er jeg Guds barn og tilhører Guds familie.
Ja sannelig! Mye bedre å være det jeg nå er enn hva jeg en gang var!
TRV 376
Av Svein Anton Hansen, publ. 13.mai-22