Sliten av en syk venninne
Men likevel får jeg dårlig samvittighet for å unngå henne. Jeg bryr jo meg om henne, men hele hennes situasjon går utover min livskvalitet. Jeg har snakket med forskjellige andre om dette, men de er like rådløse som meg. Plutselig dukket du opp i hodet mitt. Hva ville du gjort? eller hva vil Jesus at jeg skal gjøre? Synes det er så vanskelig. Hilsen Ma (Jente 20 år).
SVAR:
Når du skriver om en venninne, vil jeg straks tenke på om dere er veldig nær hverandre, eller hvordan relasjonen er. Bor dere like ved hverandre? Har dere vært kjente i lang tid? Har hun få andre venninner? Hun søker sikkert støtte og trygghet i andre. Er det deg hun mest «klynger seg til», eller har hun et større nettverk? Er avhengigheten av deg blitt en del av sykdomsbildet hennes? Lar du deg utnytte? For å sette det på spissen: Kan din nærhet bli mer av et problem enn en løsning?
Når du tenker gjennom slike spørsmål, kan du få en pekepinn om hvor riktig det er for deg å være nær eller holde en viss avstand.
Du vil selvsagt føle det naturlig å prate med henne, hvis dere treffes ofte. Men du må også ha muligheter for å beskytte deg selv. Du må passe på at du rundt deg har mennesker som oppmuntrer deg og virker inspirerende. Jeg tror at også profesjonelle, som tar seg av psykisk syke, trenger en slik balanse, og de vet å sette grenser for ikke å bukke under selv.
Derfor vil jeg gi deg støtte for at du tenker på ditt eget mot og din egen helse. Som en kristen kan du be Jesus om å lede deg i dette. Be om at venninnen får et større nettverk, at hun får flere hun kan støtte seg på, at det kan bli naturlig at du trekker strammere grenser, og fremfor alt at hun må komme seg opp av den mørke dalen hun har havnet i.
Da vil jeg tro at Herren svarer på denne bønnen, og at du får oppleve endringer til det gode.
OPKL356
