Er det galt å tenke på magi i hodet?

Hei kjære Webpastor, jeg fikk i dag høre dette bibelverset: 5 Mosebok Kap 18 v 10-11: «Det må ikke finnes noen hos deg som lar sin sønn eller sin datter gå gjennom ilden, eller en som driver med spådom, eller en tegntyder eller en som tyder overnaturlige varsler, eller en trollmann eller en som kaster besvergelser eller er et medium for åndemaning, eller en som driver med spiritisme, eller en som påkaller de døde. For hver den som gjør dette, er en styggedom for Herren.» Og da lurer jeg på, Webpastor, om det er like galt hvis man kun tenker trolldom, magi osv inni hodet vårt?

Eller jeg skal prøve å forklare det på en annen måte: At man heller prøver å tenke at det finnes noen gode magiformler eller magi, og man prøver og tenker på de formlene som positivt? Eller er det like farlig å tenke eller ha i tankene som om man skulle gjøre magien eller formlene fysisk?

Vet ikke om du forstod dette, men er bare så nysgjerrig, for jeg liker å tenke at det må finnes noen gode formler også. Ikke at jeg gjør det fysisk, men at jeg har det i tankene, det var det jeg mente. Vennlig hilsen I. (Ung kvinne)

SVAR:

Hei tilbake, jeg tror jeg forstår hva du mener. Du lurer på om en kan tenke på om det finnes gode magiske formler og trylleformularer, men ikke prøve dem ut i praksis.

Du siterer fra 5. Mosebok. Vi leser der lover og regler som gjaldt for jødefolket i gammel tid. Jeg finner ikke at disse ordene skjelner mellom gode og onde former for magi, trolldom, tegn og varsler. Forbudet ble respektert, om ikke overholdt i ett og alt, i årene som fulgte.

Hva så i Det nye testamente?

Det er fortalt om en mann som het Simon i Apg 8,9. Han drev med trolldom. Folk var veldig opptatt av ham, der han bodde i Samaria. Hele miljøet var preget av urene ånder (v. 8). Men åndene forlot folk da Filip forkynte om Jesus. (v. 12) Simon ville i første omgang tro han også, og la seg døpe. (v. 13) Men han var nok ikke egentlig omvendt i hjertet, for han var i tankene opptatt av ånder, makt og penger. (v. 19) Peter måtte tale ham strengt til rette, og det ser ut til at Simon vendte om og la fortiden bak seg. (v. 20-24)

I byen Efesus var det som et loppemarked av avgudsdyrkelse, besettelse og magi, se Apg 19. Men Paulus kom og forkynte om Jesus. Da skjedde dette: «Mange av dem som var blitt troende, kom og bekjente og fortalte hva de hadde drevet med. Ikke få av dem som hadde drevet med trolldomskunster, bar sammen bøkene sine og brente dem opp for alles øyne. Og de regnet ut verdien av dem, og fant ut at den var femti tusen sølvpenger.» (Apg 19,18-19)

Det er tydelig at disse første kristne ville ta et avgjørende brudd med fortiden. De kunne tenkt: - Om vi ikke driver med trolldom og magi lenger, kan vi ha bøkene i hylla fortsatt. Eller vi kan i det minste selge dem og tjene penger. Men nei, de ville kvitte seg med den ånden og tankegangen som fulgte disse bøkene. Ut av huset med det! Andre må ikke bli opptatt av dette!

Paulus nevner et sted det han kaller «kjødets gjerninger», som står i motsetning til Åndens frukt. (Gal 5,19-22) Blant dette nevnes trolldom, og han sier at de som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike.

Jeg forstår det slik at du synes også det er galt av en kristen å drive med trolldom. Men du kan tenke på den sammenhengen det lett er mellom tanker, ord og gjerninger. Jesus er opptatt av det som fyller tankelivet vårt, og Paulus skriver at det et menneske sår, det skal det også høste. (Gal 6,7)

Når du tror på Jesus, har du fått noe mye bedre enn magiske formler. Du kan be om det som ligger deg på hjerte, i Jesu navn. Nå kunne jeg holdt en hel bibeltime for deg om bønnens rike gaver og muligheter. Men jeg vil kort si: Hvis du ønsker noe godt for noen eller noe, så be til Jesus. Det er kraft i bønnen i hans navn. For han har selv oppfordret: «Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det bli lukket opp for dere.» (Matt 7,7)

OPKL362

Powered by Cornerstone